Gyldendal opplevde i 2025 økt etterspørsel etter bøker på tvers av sjangre og formater, med særlig vekst i salget av norske papirbøker i allmennmarkedet og lærebøker i høyere utdanning. Dette representerte et positivt avvik fra en tiårig nedgangstrend for papirbøker på norsk. Samtidig fortsatte utviklingen vi har sett de siste årene, med økende salg av bøker på engelsk og økt lytting til lydbøker. Som en ledende aktør i den norske bokbransjen, med virksomheter i flere deler av verdikjeden, har Gyldendal både påvirket utviklingen i bransjen, og samtidig dratt nytte av positiv utvikling i våre markeder. Kombinasjonen av økt salg og kontrollert kostnadsnivå styrket konsernets lønnsomhet ytterligere i 2025. Driftsresultatet endte på 113 MNOK, en forbedring på 54 MNOK fra året før.
Året 2025
Gyldendals jubileumsår ble et viktig år for konsernet. I tillegg til en rekke vellykkede arrangementer for forfattere, kunder, samarbeidspartnere og ansatte, ble det et år med markant forbedring i de økonomiske resultatene. ARK Bokhandel, Forlagssentralen, lydboktjenesten Fabel og vår portefølje av ulike forlag og imprint leverte alle tosifret inntektsvekst i 2025. Vi så også økende etterspørsel og vekst innen salg av bøker til studenter innen høyere utdanning.
De siste årene har Gyldendal styrket arbeidet med å omstille virksomheten, både for å møte endret etterspørsel og kundeadferd, og for å effektivisere verdikjeder og interne prosesser. Arbeidet gir nå konkrete resultater, med både inntektsvekst og en mer kostnadseffektiv drift.
Konsernets driftsinntekter økte fra 2 731 MNOK i 2024 til 2 917 MNOK i 2025, en vekst på 7 %. Driftsresultatet ble forbedret fra 59 MNOK i 2024 til 113 MNOK i 2025. Siden 2023 er konsernets samlede inntekter økt med 231 MNOK og driftsresultatet er forbedret med til sammen 127 MNOK.
Sett opp mot 2024 har forretningsområdet Forlag og innholdsproduksjon en flat utvikling i inntektene i 2025, fra 801 MNOK i 2024 til 804 MNOK i 2025. Utviklingen preges i stor grad av nedgang i salget av papirbøker til skolene i etterkant av reformen Fagfornyelsen, mens utviklingen innen øvrige forlagsvirksomheter er positive. Fallet i salg av skolebøker var større enn forventet, til tross for økt oppmerksomhet rundt mangelen på læremidler i norske klasserom.
Gyldendals litterære forlag har en portefølje av 13 redaksjoner med ulike profiler og tilnærminger i allmennmarkedet. I tillegg til redaksjonene i Gyldendal Litteratur når vi ut til norske lesere gjennom Tiden, Kolon, Megafon, Press, Spartacus, Dreyer, Pax, Omnipax og Gyldendals felles lydredaksjon. Alle redaksjoner opplevde i 2025 økt etterspørsel etter bøker i ulike formater.
Sammenlignet med de foregående årene har våre Handels- og markedsplasser gjennom 2025 hatt en sterkere utvikling. Inntektene økte fra 2 003 MNOK i 2024 til 2 204 MNOK i 2025, en økning på 10 %. For å møte endret etterspørsel i markedet har ARK Bokhandel tilpasset kampanjer og pristilbud, som i kombinasjon med økt trafikk på ARK.no og i våre butikker, har bidratt til inntektsvekst. ARK har 157 butikker over hele landet som sammen med netthandel har mer enn 50 millioner besøkende årlig, dette bidrar til at ARK er den største videreselgeren av bøker i Norge. Forlagssentralen bidrar til effektiv og presis distribusjon for en stor del av bransjen, inkludert ARKs butikker og forsendelser rett hjem til kundene. Ytterligere automatisering og effektivisering av driften ga i 2025 positive bidrag til ARK, Gyldendals forlag og et stort antall andre bokhandlere og forlag i Norge.
Forretningsområdet Tjenester og vekst utvikler digitale tjenester og produkter for eksisterende og nye markeder. Forretningsområdet hadde i 2025 inntekter på 156 MNOK mot 146 MNOK i 2024, en inntektsvekst på 7 % som drives av økende etterspørsel etter våre digitale tjenester.
I løpet av 2025 har konsernet fortsatt å investere i forsknings- og utviklingsprosjekter som i all hovedsak er relatert til videreutvikling av våre digitale produkter og plattformer. Vi har lansert KI-funksjonalitet på flere tjenester som er tatt godt imot av brukerne. Rettsdata har gjennom året forbedret sitt produkt ytterligere, og Norsk Lovkommentar befester posisjonen som det eneste komplette kommentarverket til Norges lover. Lydtjenesten Fabel lanserte høsten 2025 en ny plattform som gir mulighet for raskere og bedre utvikling av tjenesten.
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter endte på 394 MNOK i 2025, en økning på 46 MNOK fra 2024. Differansen mellom konsernets resultat før skatt på 98 MNOK og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter kan i all hovedsak tilskrives avskrivninger på 270 MNOK. Netto utgående kontantstrøm til investeringsaktiviteter endte på 78 MNOK, en reduksjon fra året før på 7 MNOK. Endringen kommer hovedsakelig som følge av mottatt utbytte fra Polaris Media ASA, samt en økning i investeringer i nye digitale satsinger på tvers av konsernets virksomheter. Netto utgående kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter endte på 193 MNOK i 2025, som er 18 MNOK lavere enn 2024.
I generalforsamlingen i 2025 ble det besluttet å utdele utbytte til aksjonærene med 3,50 kroner per aksje, som ga en total utbetaling på 8,1 MNOK. Ved utgangen av 2025 har Gyldendal en kontantbeholdning på 339 MNOK mot 216 MNOK i 2024, en økning på 123 MNOK.
Eiendeler økte med 37 MNOK fra 2 283 MNOK i 2024 til 2 320 MNOK i 2025. Den samlede gjelden, inkludert gjeld knyttet til finansielle leieforpliktelser (IFRS 16), er redusert med 3 MNOK, fra 1 353 MNOK i 2024 til 1 350 MNOK i 2025. Konsernets totale rentebærende gjeld, ekskludert finansielle leieforpliktelser, utgjorde 13 MNOK, mot 11 MNOK i 2024. Konsernets egenkapital økte med 40 MNOK i 2025, som følge av et positivt resultat på 73 MNOK, negative egenkapitaleffekter over totalresultatet på 29 MNOK og utbetaling av utbytte.
Resultat og resultatanvendelse
Etter styrets oppfatning gir denne beretningen, med de fremlagte resultatregnskapene og balansene med tilhørende noter, egenkapital- og kontantstrømoppstillinger, utfyllende informasjon om driften og om stillingen ved årsskiftet.
Konsernet Gyldendal hadde i 2025 et positivt resultat etter skatt på 73 MNOK. Det er foreslått et utbytte på 18,5 MNOK, hvilket tilsvarer 8 kroner per aksje. Morselskapet Gyldendal ASA hadde i 2025 et positivt resultat etter skatt på 13 MNOK. Konsernet og morselskapet er i en god økonomisk og finansiell stilling.
I samsvar med regnskapslovens § 2-2 bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2025 er utarbeidet under denne forutsetningen.
Finansiell risiko
Gyldendal er i liten grad direkte eksponert for endringer i valutakurser, fordi det vesentligste av selskapets inntekter og varekjøp er i norske kroner. Konsernet har likevel hatt noe økte varekostnader for varer kjøpt i utlandet, blant annet engelske bøker, andre varer enn bøker til bokhandel og for IT-utstyr. Gyldendal hadde en finansplassering ved årsskiftet på totalt 50 MNOK som er knyttet til børsnoterte aksjer i Polaris Media ASA. I tillegg hadde Gyldendal ved årsskiftet 200 MNOK av likvide midler plassert i rentefond. Rentefondet er klassifisert som kontantekvivalenter da det er vurdert å ha en kortsiktig tidshorisont, lav kredittrisiko og med formål om å innfri kortsiktige betalingsforpliktelser. Fondets investeringsstrategi er i hovedsak å levere bedre netto avkastning enn en gjennomsnittlig innskuddsrente i bank, samtidig som det opprettholdes en ubetydelig risiko. Konsernet har ingen langsiktig gjeld, og er som følge av dette lite eksponert for endringer i rentenivået.
For forlagene utgjør bokhandelkjedene, Biblioteksentralen, strømmetjenestene og norske kommuner hovedtyngden av kundene. Risikoen for tap er redusert ved at det gjennom Den norske Forleggerforening utøves betalings- og kredittkontroll av bokhandelen. Samtlige bokhandlere må stille med bank- eller konserngaranti tilsvarende 30 % av kredittgrensen hos Forleggerforeningen. Hoveddelen av omsetningen i bokhandelsvirksomheten er kontant og lite eksponert for tap. For øvrige fordringer er det inngått samarbeid med inkassobyrå.
Gyldendal vurderer likviditeten som god. To tredjedeler av omsetningen i bokbransjen skjer normalt i siste halvår og likviditetsbelastningen har derfor store sesongmessige variasjoner. Løpende likviditetsbehov finansieres av kassekreditt. Konsernets likviditetsbeholdning var 339 MNOK (216 MNOK i 2024) ved årets slutt. Konsernet har hatt tilgang til opptil 175 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 100 MNOK, men denne ble sagt opp i desember 2025. Ett av konsernets datterselskap, som ligger utenfor konsernkontoordningen, har en egen kassekredittavtale på 10 MNOK, hvor opptrekket per årsslutt var på 8 MNOK. Egenkapitalandelen ved utgangen av 2025 var på 42 % (41 % i 2024).
Gyldendal er bevisst på at enkelte bærekraftsforhold som er identifisert som vesentlige gjennom vår doble vesentlighetsanalyse kan ha økonomiske konsekvenser for konsernet, herunder påvirke kostnadsnivå, inntektsgrunnlag og lønnsomhet over tid. Vi har derfor implementert flere tiltak for å identifisere, vurdere og håndtere bærekraftsrisiko. Les mer om dette under Bærekraft.
Operasjonell risiko
Gyldendal opererer i markeder i kontinuerlig endring og er eksponert for risiko gjennom driften av en kompleks verdikjede. Stabilitet i våre prosesser er avgjørende, og avbrudd eller kvalitetsutfordringer kan påvirke leveranser, kundeopplevelse og økonomiske resultater. Konsernet er i tillegg avhengig av sentrale eksterne samarbeidspartnere, særlig innen teknologi, og svikt hos disse kan medføre driftsforstyrrelser.
Den urolige geopolitiske situasjonen bidrar til et stadig mer komplekst digitalt trusselbilde, med økende profesjonalisering blant aktører og mer avanserte angrepsmetoder. Arbeid med personvern og sikkerhet er derfor høyt prioritert i konsernet, med mål om å sikre at informasjon behandles på en ansvarlig måte og i henhold til gjeldende regelverk, samt i tråd med forventninger fra kunder, brukere, leverandører og ansatte.
Gyldendals arbeid med sikkerhet og personvern koordineres av et fagnettverk bestående av ansvarlige fra konsernets virksomheter. Konsernet har tiltak på plass for å identifisere sårbarheter og forhindre avvik, og i 2025 har det blant annet vært gjennomført jevnlige sikkerhetstester av tjenester, systemer og infrastruktur, samt øvelser og beredskapstiltak for å sikre evne til å håndtere og opprettholde drift ved uforutsette hendelser. Konsernet har etablert rutiner for håndtering av klager og personvernavvik, og fulgte opp enkeltstående saker i tråd med gjeldende regelverk. I 2025 rapporterte vi ett brudd innenfor personvernområdet til Datatilsynet, som har avsluttet saken.
Gyldendal vil fortsatt ha tett oppmerksomhet på områder der konsernet er sårbart, og tilpasse styring og kontroll i takt med endringer i trusselbildet og driften. En helhetlig tilnærming til risiko bidrar til å sikre stabile leveranser og trygg håndtering av informasjon på tvers av virksomhetene.
Sentrale immaterielle ressurser
Gyldendal har identifisert følgende fem sentrale immaterielle ressurser som virksomheten er grunnleggende avhengig av, og som er kilde til verdiskaping:
(1) Relasjoner til forfattere og forvaltning av forlagsrettigheter: Forlagsvirksomhet handler om å tilrettelegge for andres ytringer og sikre forvaltning av og verdiskapning gjennom andres åndsverk. Vår relasjon til forfattere og forvaltningen av forlagsrettighetene til åndsverket, er dermed helt sentral for vår verdiskapning.
(2) Medarbeidernes kompetanse og erfaring: Våre medarbeidere besitter unik kunnskap og kompetanse innenfor forlagsvirksomhet, bokhandel og distribusjon, og er en helt avgjørende immateriell ressurs for Gyldendal. Et godt og inkluderende arbeidsmiljø, med muligheter for opplæring og kompetanseutvikling, er høyt prioritert for å både beholde og tiltrekke oss nye medarbeidere.
(3) Merkevarer og omdømme: Gyldendals egne merkevarer er viktige for å opprettholde og styrke konsernets posisjon i bokmarkedet. Vi investerer kontinuerlig i markedsføring og merkevarebygging for å øke vår synlighet og styrke vår tilstedeværelse i markedet.
(4) Kunde- og brukerrelasjoner: Tillit og lojalitet hos våre brukere og sluttkunder er avgjørende for vår verdiskaping. Vi fokuserer på å skape positive kunde- og brukeropplevelser gjennom blant annet god kundeservice, brukervennlige digitale tjenester, samt gode handleopplevelser i våre fysiske butikker.
(5) IT- og logistikksystemer: Våre virksomheter er avhengige av sikre og effektive IT- og logistikksystemer. Vi jobber tett med våre viktigste leverandører og legger vekt på bærekraft og kvalitet i våre leverandørrelasjoner.
Likestilling og ikke-diskriminering
Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter, samt å hindre diskriminering. Konsernet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering.
Arbeidet med likestilling og mangfold er innlemmet i Gyldendals drift og forretningsstrategi, og er en del av selskapets overordnede arbeid med bærekraft. For ytterligere informasjon, se under kapittel 3.1 Egen arbeidsstyrke (S1), samt våre likestillingsredegjørelser for konsernets juridiske enheter som er omfattet av aktivitets- og redegjørelsesplikten (Gyldendal Norsk Forlag, ARK Bokhandel og Forlagssentralen) på www.gyldendalasa.no.
Aksjer og aksjonærer
Gyldendal ASA hadde ved siste årsskifte 580 aksjonærer, mot 587 aksjonærer ved utgangen av 2024. Det ble omsatt 4 102 aksjer på Oslo Børs, sammenlignet med 3 427 aksjer i 2024. Gyldendal eier 45 109 egne aksjer, som utgjør 1,9 % av antall utestående aksjer per 31.12.25. Sett bort fra egne aksjer, hadde fire aksjonærer eierandeler på over én prosent ved utgangen av året, og de eide til sammen 92,7 % av aksjekapitalen. Én aksjonær eide mer enn 20 % av selskapets aksjer.
Styre- og ledelsesansvarsforsikring
Det er tegnet en forsikring som skal dekke styre- og ledelsesansvar. Forsikringen dekker samtlige styremedlemmer/varamedlemmer og administrerende direktører i morselskapet og alle heleide norske datterselskap, medlemmer av konsernledelsen og ansatte som kan pådra seg et selvstendig ledelsesansvar. Videre dekker forsikringen også eierposter i styrene i de norske felleskontrollerte virksomhetene og tilknyttede selskap. Forsikringen dekker erstatningsansvar på tredjemannsperson, tings- eller formuesskade.
Hendelser etter balansedagen
Ingen vesentlige hendelser etter balansedagen.
Utsiktene for 2026
Gyldendal går inn i 2026 med en bred tilstedeværelse i hele bokbransjens verdikjede og et tydelig fokus på økt konkurransekraft, effektivisering og lønnsom vekst. Summen av etablerte markedsposisjoner, betydelig omstillingsarbeid gjennom de siste årene og målrettede tiltak i den enkelte virksomhet, gjør at vi forventer inntektsvekst og styrket lønnsomhet for 2026.
ARK er Norges største bokhandelkjede med et stort nettverk av fysiske butikker og nettbokhandel. I året som kommer forventer vi at videreutviklingen av blant annet kampanjestyring, sortiment og distribusjon vil bidra til å styrke konkurransekraften og drive vekst. Innen allmennfeltet vil våre forlag fortsette å investere i innhold og konsepter som styrker relasjonen til både forfattere og lesere. Pågående omstillingstiltak er forventet å styrke Gyldendals posisjon som leverandør av allmennlitteratur uavhengig av format.
I undervisningsmarkedet ser vi at debatten om forholdet mellom skjermbruk og papir i skolen preger både politiske prioriteringer og utviklingen av læremidler. Arbeidet innenfor dette feltet vil det kommende året preges av forberedelser knyttet til en eventuell ny fremtidig reform, med fokus på å videreutvikle et hybrid tilbud av papirbøker og digitale læremidler for å møte både dagens og fremtidens behov i grunnskolen.
Rettsdata har gjennom 2025 videreført arbeidet med teknologisk modernisering, og alle hovedkomponentene i tjenesten erstattes nå med ny teknologi. Dette gir et kraftig løft i kvalitet, brukeropplevelse og utviklingstakt, og vil fremover styrke tjenestens posisjon som den mest komplette rettskildetjenesten i markedet. I det akademiske markedet har utviklingen vært klart positiv gjennom 2025, etter en krevende periode med nedgang i bransjen og betydelige kostnadstilpasninger.
Samtidig må vi erkjenne at fremtidsbildet er preget av usikkerhet og selv om markedet har utviklet seg positivt i 2025, er vi forberedt på at de langsiktige trendene med fall i salg av norske papirbøker vil fortsette i årene fremover. Resultatene i Gyldendal har over tid vært for svake, men den finansielle utviklingen gjennom særlig de to siste årene bekrefter at omstillingsarbeidet er i rute. Effektivisering av verdikjeder, lavere kostnadsnivå og fokus på effektivisering av prosesser har bidratt til bedre resultater i 2024 og 2025, og dette forventes å fortsette gjennom 2026. Gyldendal arbeider systematisk med forbedringsprosjekter på tvers av forretningsområdene.
Markedene vi opererer i er preget av kontinuerlig endring, der teknologiutvikling, økt konkurranse og endret kundeadferd påvirker etterspørselen. Kundenes forventninger til fleksibilitet, kvalitet og sømløse brukeropplevelser øker, samtidig som konsolidering i bransjen og press på tradisjonelle forretningsmodeller, fører til usikkerhet og raskere endringsbehov.
Siden ChatGPT ble lansert i november 2022 har KI blitt et hverdagslig verktøy. Teknologien har allerede effekter for Gyldendal som følge av blant annet økt innholdsproduksjon, tredjepartsplattformer som kommer mellom oss og kundene, og nye typer tjenester og forretningsmodeller, og endringer i den juridiske infrastrukturen i bransjen.
KI endrer verdikjedene og kundegrensesnittene raskere enn tidligere teknologiske skifter. Vi må forvente at KI vil påvirke hele verdikjeden vår i årene fremover og skape nye muligheter. De mest iøynefallende endringene ser vi i utdanningsmarkedene, hvor KI har blitt noe nesten alle elever og studenter bruker daglig. Internasjonalt ser vi eksempler på at forlag benytter KI i ulike deler av produksjonsprosessene, til å forutsi salg og optimalisere metadata. Plattformer benytter avanserte anbefalingsalgoritmer som i praksis styrer en stadig større andel av bokoppdagelsen.
Med en solid finansiell posisjon, langsiktige eiere og en organisasjon som har vist evne til å gjennomføre krevende endringsprosesser, går Gyldendal inn i 2026 med et godt fundament. Gjennom videre effektivisering, høyere innovasjonstakt og tilpasning til markedene har vi et tydelig mål om å skape videre lønnsom vekst i året som kommer.
Gyldendal ASA
Gyldendal ASA er morselskapet i konsernet. Selskapets driftsresultat svekkes med 4 MNOK, som i all hovedsak skyldes at kostnadene øker fra 103 MNOK i 2024 til 109 MNOK i 2025, blant annet som følge av økt aktivitet gjennom jubileumsåret. Resultat etter skatt forbedres med 16 MNOK og tilskrives i all hovedsak mottatt utbytte fra Polaris Media på 21 MNOK.
Eiendeler økte med 94 MNOK fra 911 MNOK i 2024 til 1 005 MNOK i 2025. Den samlede gjelden økte med 128 MNOK, fra 470 MNOK i 2024 til 598 MNOK i 2025. Økningen er hovedsakelig knyttet til endringer i gjeld til konsernselskap relatert til konsernkontoordningen. Selskapets egenkapital svekkes med 34 MNOK i 2025, hvor et positivt resultat på 13 MNOK motvirkes av en negativ verdiutvikling på investeringen i Polaris Media ASA på 27 MNOK og avsetning til utbytte på 18,5 MNOK.
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter endte på 76 MNOK i 2025, en økning på 42 MNOK fra 2024. Netto utgående kontantstrøm til investeringsaktiviteter endte på 11 MNOK, en nedgang på 26 MNOK fra året før. Endringen kommer hovedsakelig som følge av utbytte fra investeringen i Polaris Media ASA. Netto positiv kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter endte på 45 MNOK i 2025, som er 9 MNOK lavere enn 2024. Nedgangen skyldes blant annet at man betalte ut utbytte i 2025, men ikke i 2024.
I generalforsamlingen i 2025 ble det besluttet å utdele utbytte til aksjonærene med 3,50 kroner per aksje, som ga en total utbetaling på 8 MNOK. Det var totalt sett en økning i kontantbeholdningen i 2025 på 110 MNOK fra 2024. Ved utgangen av 2025 har Gyldendal ASA en kontantbeholdning på 367 MNOK.
Bærekraft
I denne seksjonen finner du Gyldendals rapport om bærekraft. Bærekraft er en naturlig del av Gyldendals samfunnsoppdrag og er direkte koblet til konsernets langsiktige verdiskapning. Vår visjon er å bidra til et mer opplyst, engasjerende og inkluderende samfunn. Derfor har måten vi skaper resultater på, stor betydning.
Seksjonen har en innledende del, med generell og overordnet informasjon. Deretter følger rapportering knyttet til Gyldendals fem vesentlige bærekraftsemner: Klimaendringer (E1), Egen arbeidsstyrke (S1), Arbeidere i verdikjeden (S2), Forbrukere og sluttbrukere (S4) og Forretningsskikk (G1).
1. Generelle opplysninger (ESRS 2)
1.1 Grunnlag for utarbeidingen (BP)
Gyldendals bærekraftsrapport er utarbeidet i samsvar med kravene i EUs Bærekraftsdirektiv (CSRD), tilhørende rapporteringsstandarder (ESRS), og regnskapslovens § 2-3.
1.1.1 Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporten (BP-1)
Bærekraftsrapporten er utarbeidet på konsolidert nivå i tråd med den finansielle rapporteringen hvor selskaper som Gyldendal eier mer enn 50 % av, er inkludert. For enkelte rapporteringspunkter kan selskap være utelatt som følge av manglende data. Dette spesifiseres der hvor det er tilfellet.
Konsernets verdikjeder inngår i rapporteringen, begrenset til vesentlige oppstrøms og nedstrøms aktiviteter. For oversikt over konsernets verdikjede og hvilke aktiviteter som anses som vesentlige, se 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1)og 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3).
1.1.2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter (BP-2)
Det er i årets rapportering tilknyttet klimaregnskapet foretatt to historiske korrigeringer, samt endring i en utslippsfaktor. Dette er omtalt i 2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1).
Metoden for beregning av turnoverrate er endret for 2025 og nøkkeltallet for 2024 er derfor korrigert fra fjorårets rapportering, for å fremstille sammenlignbare tall. Dette er omtalt i 3.1.8 Om egne ansatte.
Datapunkter beskrevet i ESRS 1 Appendiks C som var kilde til innfasing år 1 for alle selskaper er videreført som følge av ESRS Quick Fix til år 2, og disse er derfor utelatt i rapporteringen. Vi har også benyttet oss av lempelser i henhold til innfasingsregler i ESRS Quick Fix for ESRS S2 og S4.
I tillegg til å følge strukturen i ESRS dekker denne rapporten også kravene i kapittel 2 i regnskapsloven knyttet til bærekraftsrapportering. Informasjon om ulykker og sykefravær iht. kravene i regnskapsloven §2-2 tiende ledd er rapportert som del av bærekraftsrapporten under Arbeidsmiljø.
1.2 Styring (GOV)
1.2.1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (GOV-1)
Rollen til administrasjon, tilsynsorgan og styret knyttet til oppfølging av bærekraft er forankret gjennom krav og styringsdokumenter eid av styret og konsernledelsen. Dette gjelder blant annet instruks for styret og konsernsjef og policy for bærekraftig forretningspraksis.
Gyldendal jobber for å ha en bærekraftig forretningspraksis som respekterer mennesker, samfunn og miljø. Styret fastlegger Gyldendals overordnede målsettinger og strategi, som underbygger at verdier skapes på en måte hvor vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter tas hensyn til.
Styret i Gyldendal har overordnet myndighet og ansvar for forvaltning av selskapet. Ved utgangen av 2025 besto styret av åtte medlemmer, hvorav to var representanter for de ansatte. De aksjonærvalgte medlemmene velges av generalforsamlingen. Fordelingen mellom kjønnene i styret er 50 % kvinner og 50 % menn, likt som i 2024. Alle medlemmer av styret er ikke-utøvende medlemmer som er uavhengig av selskapets administrasjon.
Konsernets bærekraftsarbeid er tatt inn i styrets årshjul for å sikre forankrings- og beslutningspunkter. Styret får en halvårlig rapportering av status knyttet til identifiserte mål og tiltak som skal bidra til å redusere negative påvirkninger, forsterke muligheter, samt håndtere identifiserte bærekraftsrisikoer. Styrets arbeid omfatter også behandling og beslutning av revidert dobbel vesentlighetsanalyse, samt evaluering og oppdatering av konsernets bærekraftsmål med tilhørende tiltak. Styret gjennomgår og beslutter i tillegg eventuelle revideringer av styrende dokumentasjon på bærekraftsområdet. Behandling av spesifikke forhold innenfor vesentlige bærekraftsemner vil foretas av styret etter behov.
Gyldendal har etablert et revisjonsutvalg som et underutvalg av selskapets styre. Utvalget har som formål å være et saksforberedende organ i forbindelse med styrets tilsynsfunksjon og vil særlig bistå styret i arbeidet med bærekraftsrapportering.
Styrets kompetanse tilknyttet bærekraftsrapportering er hovedsakelig ivaretatt gjennom de ulike medlemmenes erfaringer fra styre- og ledelsesarbeid i andre selskaper, samt deltakelse på kurs hos relevante eksterne ekspertisemiljøer. Flere av styrets medlemmer har sittet over en lang periode og har underveis tilegnet seg relevant kompetanse fra bransjen med god innsikt i hvilke risikoer, muligheter og påvirkninger konsernet står overfor.
Konsernledelsen har det overordnede ansvaret for å lede og administrere selskapet i samsvar med mål, strategier og retningslinjer innenfor bærekraftsområdet. Gyldendals konsernstrategi legger rammene for virksomhetens strategi og handlingsplaner innenfor bærekraft, og virksomhetsledelsen i Gyldendals virksomheter er ansvarlig for å sikre at virksomhetens strategier og handlingsplaner gjenspeiler konsernets overordnede mål og ambisjoner på bærekraftsområdet. Konsernets funksjonsområde for bærekraft er etablert som en viktig støttefunksjon for konsernets virksomheter og leder konsernets fagnettverk for bærekraft, der alle virksomheter i konsernets heleide selskaper er representert.
Konsernledelsen besto ved utgangen av 2025 av fem utøvende medlemmer, hvor fordelingen mellom kjønnene er 80 % menn og 20 % kvinner (likt som i 2024). Majoriteten av konsernledelsen har lang erfaring både fra bokbransjen og andre større børsnoterte norske virksomheter og innehar dermed grunnkompetanse som er nødvendig for å vurdere hvorvidt identifiserte risikoer, muligheter og påvirkninger knyttet til bærekraft bør anses som vesentlige for konsernet. Å fortsette å bygge bredere kompetanse innenfor bærekraftsområdet er en prioritet for konsernledelsen i tråd med at samfunnets forventninger til bærekraftig forretningspraksis og tilhørende rapportering øker.
Styret og konsernledelsen har tilgang til eksterne ekspertise- og kompetansemiljøer som bistår konsernet i bærekraftsarbeidet, særskilt innen emnet klimaendringer, der innkjøp av konsulenttjenester har vært nødvendig i forbindelse med utarbeidelse av konsernets klimaregnskap.
Oppfølging og kontroll av forretningsskikk
Ansvarlige for økonomi og regnskap, mennesker og organisasjon, personvern, sikkerhet og bærekraft rapporterer til konsernledelsen og styret. Disse funksjonene kontrollerer og vurderer risiko og etterlevelse til gjeldende krav til forretningsskikk på bakgrunn av rollenes mandat. Etterlevelse av krav til forretningsskikk vurderes blant annet gjennom kontrollaktiviteter, henvendelser vedrørende etiske problemstillinger fra organisasjonen, antall avvikssaker og varslingssaker, i tillegg til at spørsmål om etiske retningslinjer behandles i årlige utviklingssamtaler.
Kompetansen til administrasjons-, styrings- og tilsynsorganer for forretningsskikk oppdateres og vedlikeholdes gjennom årlig vurdering av styringsdokumenter, rapportering og opplæring i organisasjonen. Styringsdokumentene for forretningsskikk vurderes årlig for revisjon. Konsernledelsen vurderer anbefalinger om endringer på styringsdokumentene, og eventuelle endringer besluttes av styret.
1.2.2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene (GOV-2)
Konsernledelsen og styret har i rapporteringsperioden vært tett involvert i styring av konsernets arbeid med bærekraft. De viktigste beslutningene for rapporteringsåret har vært knyttet til prioriterte bærekraftsemner for rapportering i henhold til revidering av dobbel vesentlighetsanalyse med identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter, samt målsettinger innenfor prioriterte emner, se 1.3 Strategi (SBM).
Styret og konsernledelsen har gjennom rapporteringsperioden fått tilgang til relevant dokumentasjon som er utarbeidet i forbindelse med revidert vesentlighetsanalyse, og forelagt mulighet til å diskutere og gi innspill til arbeidet underveis, før endelige beslutninger om hvilke bærekraftsemner som anses som vesentlige for Gyldendal, og hvordan disse skal følges opp.
1.2.3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger (GOV-3)
Insentivordningen for konsernets øverste ledelse er knyttet til konsernets totale økonomiske utvikling og utvikling innen eget ansvarsområde. Insentivordningen er ikke direkte knyttet til bærekraftsforhold. Konsernet har ingen insentivordninger for styret.
1.2.4 Erklæring om aktsomhetsvurderinger (GOV-4)
Gyldendals prinsipper for bærekraftig forretningspraksis er basert på FN- og ILO-konvensjoner og forankret i vår Policy for bærekraftig forretningspraksis samt Retningslinjer for leverandører. Vårt arbeid med å forebygge og avdekke risiko for forhold tilknyttet disse baserer seg på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv, se figur under. Gyldendal redegjør årlig for sitt arbeid med aktsomhetsvurderinger i henhold til åpenhetsloven med frist innen 30. juni, redegjørelsen vil være offentlig tilgjengelig på våre nettsider Bærekraft | Gyldendal.
Figur: Aktsomhetsvurderingsprosess i Gyldendal
Tabellen under gir en oversikt over hvor i rapporten aktsomhetsvurderinger tilknyttet bærekraftsforhold omtales.
Tabell: Oversikt over hvor sentrale elementer i aktsomhetsvurderinger behandles
Sentrale elementer i aktsomhetsvurderinger
Henvisning til hvor temaet behandles
Innarbeiding av aktsomhetsvurderinger i styring, strategi og forretningsmodell.
Bærekraftsforhold behandlet av styret og ledelsen (GOV-2).
Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1).
Beskrivelse av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (SBM-3), se omtale under E1, S1, S2, S4 og G1.
Samarbeid med berørte interessenter i relevante trinn av aktsomhetsvurderinger.
Bærekraftsforhold behandlet av styret og ledelsen (GOV-2).
Interessenters interesser og synspunkter (SBM-2).
Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere. vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1).
Policyer (MDR-P), se omtale under E1, S1, S2, S4 og G1.
Identifisering og vurdering av negative påvirkninger
Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1), se omtale under ESRS 2 og E1.
Beskrivelse av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (SBM-3), se omtale under ESRS 2, E1, S1, S2, S4 og G1.
Iverksetting av tiltak for å håndtere negative påvirkninger
Tiltak og ressurser (MDR-A), se omtale under E1 og S1.
Tiltak og ressurser, se omtale under S2 og S4
Oppfølging av effektiviteten på tiltak og kommunikasjon
Mål for reduksjon av klimagassutslipp (E1-4)
Brutto klimagassutslipp Scope 1, Scope 2 og Scope 3, og samlet klimagassutslipp (E1-6)
Mål og måleindikatorer, se omtale under S1, S2 og S4
1.2.5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering (GOV-5)
Konsernet har etablert systemer og rutiner for risikostyring og internkontroll knyttet til bærekraftsrapporteringen, men er fortsatt i en utviklingsfase der flere prosesser er manuelle. Det er likevel klart definerte roller, datakilder og arbeidsprosesser som skal sikre at informasjonen som inngår i rapporteringen er så komplett og korrekt som mulig. For både klimaregnskapet og S1‑rapporteringen følger virksomhetene dokumenterte rutiner som beskriver hvordan data skal hentes inn, kvalitetssikres og lagres, og hvem som har ansvar i de ulike fasene.
De viktigste risikoene som er identifisert i bærekraftsrapporteringen gjelder feil i datagrunnlag som følge av manuell behandling, variasjon mellom systemer, ulike nivåer av datatilgjengelighet i virksomhetene, begrensninger i verdikjededata og usikkerhet i enkelte beregninger. Konsernet har iverksatt kontrolltiltak som skal redusere disse risikoene, blant annet knyttet til krav om dokumentasjon og sporbarhet, konsolidering og kvalitetssikring i flere ledd. Etter hvert som prosessene modnes, er målet å styrke systemstøtten og redusere antall manuelle steg ytterligere.
Funn og læringspunkter fra datainnhentingen og kontrollene håndteres i samarbeid mellom dataeiere og fagansvarlige, og inngår i konsernets arbeid med forbedring av både datakvalitet og metodikk. Dette arbeidet er tett knyttet til konsernets øvrige prosesser for styring og rapportering, og bidrar til å utvikle mer robuste prosesser for bærekraftsområdet over tid.
1.3 Strategi (SBM)
1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1)
Gyldendal ASA er Norges største bokkonsern, med virksomheter i flere deler av verdikjeden – fra forlag og innholdsproduksjon, til handel, markedsplasser, tjenester og distribusjon. Vår langsiktige utvikling av verdier måles gjennom det som skapes for leserne, kundene, forfatterne, medarbeiderne, eierne og offentligheten. Vi skaper positive endringer gjennom å spre leseglede, styrke det norske språket, fremme litteratur og læring, og utvikle distribusjon og handel som en sentral kraft i vår verdikjede. Slik tar vi en aktiv rolle i samfunnsutviklingen og løfter et opplyst offentlig ordskifte basert på ytringsfrihet og meningsmangfold. Bærekraft er derfor både en del av vårt samfunnsoppdrag og en forutsetning for langsiktig verdiskapning. I konsernstrategien har vi definert en langsiktig ambisjon om at vi skal være ledende innen innovasjon og bærekraftige verdikjeder, og slik bidra til at samfunnet kan møte fremtidens utfordringer.
Konsernet er organisert i tre ulike forretningsområder: Forlag og innholdsproduksjon, Handel og markedsplasser, samt Tjenester og vekst. Forlag og innholdsproduksjon består av forlag som produserer og utvikler kunnskap, historier og underholdning tilpasset ulike formater, kanaler og tjenester. Dette inkluderer et bredt spekter av innhold til barn og voksne i allmennmarkedet, samt til barnehage, grunnskole, videregående skole og student- og profesjonsmarkedet. Handel og markedsplasser består av handelskonsepter som markedsfører, distribuerer og selger innhold i ulike formater og andre varer. Forretningsområdet består av ARK Bokhandel og Forlagssentralen. Tjenester og vekst som forretningsområde utvikler digitale tjenester og produkter for eksisterende og nye markeder.
Formidling av pålitelig og kvalitetssikret innhold til våre kunder og brukere (S4) er Gyldendals kjernevirksomhet. Ved å fremme kritisk tenkning, utdannelse og bevaring av språk og kultur gjennom våre bøker og tjenester fremmer vi ytringsfrihet som en grunnleggende verdi. Samtidig bidrar vår produksjon og transport av bøker og andre varer, i tillegg til drift av digitale tjenester, til energiforbruk og klimagassutslipp (E1) og dermed negative påvirkninger på klimaet. Dette forsøker vi å redusere gjennom målrettet og systematisk arbeid.
Egne ansatte (S1), som innebærer 1 753 medarbeidere stasjonert i Norge, er viktig for oss, hvor spesielt kjønnsbalansen i våre virksomheter og ledergrupper påvirker våre medarbeideres opplevelse av likestilling. Vi har også en internasjonal leverandørkjede hvor det er potensiell risiko for brudd på menneske- og arbeidsrettigheter (S2). Leverandørkjeden består av leverandører hvor trykkeritjenester, distribusjon og bøker og varer for videresalg utgjør hovedandelen, i tillegg til tjenester tilknyttet IT og markedsføring. Gyldendal søker å opptre som en ansvarlig og etisk aktør (G1) i bokbransjen og bidra til konkurranse og like vilkår for alle aktører.
Figur: Overordnet verdikjede med vesentlige positive og negative påvirkninger, samt risikoer
I figuren over er verdikjeden til Gyldendal illustrert med hovedaktiviteter og berørte interessenter. Her vises positive og negative påvirkninger, samt risikoer fra bærekraftsemner som har fremkommet som vesentlige i vår doble vesentlighetsanalyse (E1, S1, S2, S4 og G1), samt hvilke aktiviteter og interessenter som blir berørt. Verdikjeden er en forenkling, og fremstillingen betyr ikke at vi ikke har positiv og/eller negativ påvirkning knyttet til andre bærekraftsemner. I beskrivelsen av vår verdikjede har vi tatt utgangspunkt i Gyldendals kjernevirksomheter, hvor vi har identifisert nøkkelaktiviteter som er avgjørende for vår drift og verdiskaping. Valget av ledd i verdikjeden reflekterer vår forståelse av hvordan våre virksomhetsaktiviteter påvirker og påvirkes av ulike bærekraftsemner, og er utarbeidet i samspill med bærekraftsnettverket i konsernet.
Gyldendal utarbeidet i 2024 konsernmål for bærekraft. Disse er vurdert videreført i 2025 og gjelder også for kommende rapporteringsår.
Klimaendringer
(E1)
Kortsiktige mål:
Gyldendal skal redusere utslipp innen scope 1 og 2 med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023.
Gyldendal skal redusere utslipp innen scope 3 med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023.
Langsiktige mål:
Gyldendal skal redusere utslippene innen scope 1, 2 og 3 med 90 % innen 2050 fra basisåret 2023.
Egen arbeidsstyrke
(S1)
Gyldendal skal fremme et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø som bidrar til lavt sykefravær.
Gyldendal skal være en arbeidsplass som fremmer høyt medarbeiderengasjement og arbeidsglede.
Gyldendals medarbeidere skal ikke oppleve diskriminering eller trakassering.
Gyldendal skal jobbe for et arbeidsmiljø der mangfold og like muligheter for alle fremmes.
Arbeidere i verdikjeden
(S2)
Gyldendal skal ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter for arbeidere i verdikjeden ved å sikre etterlevelse av vår policy for bærekraftig forretningspraksis.
Gyldendal skal sikre at arbeidet med aktsomhetsvurderinger hos virksomhetene er i tråd med rutine for aktsomhetsvurderinger.
Forbrukere og sluttbrukere
(S4)
Gyldendal skal bidra til at dagens elever og studenter får kompetanse for morgendagens utfordringer.
Gyldendal skal benytte data og innsikt til å utvikle de beste produktene og tjenestene i våre brukeres interesse og i henhold til gjeldende regelverk.
Gyldendal skal være en sterk og prinsipiell stemme i ytringsfrihetsspørsmål.
Gyldendal skal bidra til å fremme leselyst og leseglede.
1.3.2 Interessenters interesser og synspunkter (SBM-2)
For at vi skal lykkes i å nå våre forretningsmål, er vi avhengige av tillit hos våre interessenter. Derfor er interessentdialog en viktig del av arbeidet med å identifisere og prioritere påvirkninger, risikoer og muligheter.
Vi definerer våre viktigste interessenter som berørte interessenter, og de er våre brukere og kunder, eiere, medarbeidere, forfattere og innholdsskapere, leverandører, myndigheter, offentligheten, og naturen som en stille interessent. Deres interesser og perspektiver er med på å påvirke hvilke bærekraftsemner som er ansett som vesentlige for Gyldendal.
Vi benytter oss blant annet av brukerundersøkelser, samarbeidsfora, kundetilbakemeldinger og direkte dialog for å sikre at vi forstår våre interessenters behov og forventninger. I 2024 ble det også gjennomført intervjuer med utvalgte interessenter som en del av arbeidet med vår interessentanalyse. Funnene fra interessentanalysen ble i 2024 gjennomgått og behandlet i Gyldendals konsernledelse og i styret. I arbeidet med den reviderte vesentlighetsanalyse for 2025, ble det vurdert at resultatene fra interessentanalysen fortsatt er gyldige, og det er derfor ikke gjort endringer i analysen fra 2024.
Resultatene fra interessentdialogen brukes aktivt til å sikre at våre tiltak er relevante og rettet mot de mest vesentlige områdene identifisert gjennom vår dialog. Mål og tiltak er nærmere beskrevet i de emnespesifikke kapitlene.
Tabell: Oversikt over interessenter og viktigste interesseområder
Interessentgruppe
Møteplass for dialog
Interesseområder
Brukere og kunder i privat og offentlig sektor
(berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten)
Kundekommunikasjon
Kundearrangementer
Kunde- og brukerundersøkelser
Kvalitet og tilgjengelighet
Universell utforming
Informasjonssikkerhet
Personvern
Mangfold og representasjon
Etisk forretningsdrift Klimagassutslipp og miljøhensyn
Arbeidere i verdikjeden
Eiere
(berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten)
Arbeidsforhold- og vilkår
Arbeidstakerrettigheter
Kompetanseutvikling
Ytringsfrihet
Klima og miljø
Mangfold, likestilling og inkludering
Forfattere og innholdsskapere
(berørte interessenter)
Samhandling i redaksjonelle prosesser
Deltakelse i bransjeforeninger
Dialog med Gyldendals forfatterklubb
Ytringsfrihet
Støtte, tilgjengelighet og redaksjonell oppfølging
Rettighetsforvaltning
Kontraktsforhold
Mangfold og representasjon
Klimagassutslipp og miljøhensyn
Etisk forretningsførsel
Leverandører av varer og tjenester
(berørte interessenter)
Leverandørmøter
Egenrapportering og oppfølgende dialog
Leverandørbefaring
Aktsomhetsvurderinger
Innkjøpspraksis
Leverandørkrav og kontraktsforhold
Myndigheter
(berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten)
Temaspesifikk møtevirksomhet
Deltakelse i høringer og innspillsrunder
Tilsendte undersøkelser
Leselyst og lærelyst
Universell utforming
Personvern og IT-sikkerhet
Åpen og etisk forretningsførsel
Konkurranseforhold
Aktsomhetsvurderinger
Klimagassutslipp og miljøhensyn
Mangfold og inkludering
Offentligheten
(berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten)
Deltakelse i bransjeorganisasjoner
Dialog med sivilsamfunns-organisasjoner
Dialog med næringslivsorganisasjoner
Mediekontakt
Ytringsfrihet
Leselyst og lærelyst
Universell utforming
Rammevilkår
Klimaendringer og utslipp
Sirkulær økonomi og ressursutnyttelse
Vern av natur og bærekraftig skogsdrift
Mangfold og inkludering
Personvern og informasjonssikkerhet
Åpenhet og tilgjengelighet
Naturen som en stille interessent
(berørte interessenter)
Klimaendringer og utslipp
Vern av natur og bærekraftig skogsbruk
1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3)
Dobbel vesentlighetsanalyse er gjennomført i henhold til prosessen som er beskrevet i 1.4.1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1). Figuren Gyldendals vesentlighetsmatrise viser oppsummert hvilke bærekraftsemner som er funnet vesentlige for rapporteringen.
Arbeidet med den reviderte vesentlighetsanalysen i 2025 har ført til følgende endringer i vesentlige påvirkninger og risikoer fra forrige rapporteringsperiode:
ESRS E1: Risiko knyttet til tilpasning til klimaendringer er ikke lenger vesentlig da den etter en ny vurdering i revideringsarbeidet ikke lenger slår ut som vesentlig finansielt. Den finansielle nedsiden knyttet til at større klimarelaterte endringer medfører utfordringer i salgs-, forsynings- og logistikkjeden er vurdert til å være lavere enn først antatt for konsernet på et konsolidert nivå. Dette er basert på erfaringer fra begrenset økonomisk tap ved tidligere hendelser og muligheter for å håndtere forstyrrelser gjennom beredskap og alternative løsninger.
ESRS S1: Det er gjort en mindre endring i ordlyden for vesentlig risiko knyttet til endringsprosesser. Risiko er vurdert til å generelt gjelde kvalitet i endringsprosesser og ikke spesifikt være knyttet til manglende medvirkning fra medarbeidere.
ESRS S2: En potensiell negativ påvirkning knyttet til HMS er endret fra faktisk i 2024 til potensiell i 2025, da det enkelte tilfellet identifisert i fjorårets rapportering nå anses ivaretatt av leverandør.
ESRS S4: En faktisk positiv påvirkning knyttet til ivaretakelse av personvern faller vekk da ny vurdering er at det å ivareta personvern er lovpålagt og først og fremst handler om etterlevelse av lovverk. Det blir derfor misvisende å omtale dette som en positiv påvirkning. En faktisk negativ påvirkning knyttet til mangfold i utgivelser er etter ny vurdering omgjort til en potensiell positiv påvirkning, da det handler om Gyldendals mulighet til å kunne bidra med mangfold i utgivelser og produkter. De to risikoene knyttet til spesifikke rammebetingelser er endret til én risiko og gjort mer generell for å favne bredere.
ESRS G1: Risiko relatert til etiske retningslinjer i egen drift eller leverandørkjede ble delt opp i to risikoer for å kunne ta hensyn til at det er ulike utfordringer knyttet til etikk ulike steder i verdikjeden. Risikoene ble dernest vurdert hver for seg, hvorav kun risiko knyttet til leverandørkjeden slår ut vesentlig. Risiko knyttet til tap av anbud faller bort da den ikke lenger slår ut som finansielt vesentlig som følge av redusert sannsynlighet sammenlignet med fjorårets vurdering.
Det vil vurderes årlig om det er behov for revidering av vesentlighetsanalysen, og oppdateringer vil kunne endre resultatet av analysen for neste rapportering.
Figur: Gyldendals vesentlighetsmatrise
Under følger en oversikt over identifiserte vesentlige påvirkninger og risikoer på underemnenivå. Det ble ikke identifisert noen muligheter som slo ut som finansielt vesentlige for Gyldendal. I hvert kapittel knyttet til de fem vesentlige bærekraftsemnene finnes mer detaljert informasjon om identifiserte påvirkninger og risikoer.
Tabell: Oversikt over identifiserte vesentlige påvirkninger og risikoer
E1 Klimaendringer
Underemne
Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Begrensning av klimaendringer
Faktisk negativ påvirkning:
Produksjon av bøker og andre varer (inkludert emballasje) medfører CO₂-utslipp.
Energi
Faktisk negativ påvirkning:
Transport av varer fordrer bruk av energi som bidrar til CO₂-utslipp.
Energi
Faktisk negativ påvirkning:
Lagring og strømming av digitale produkter fordrer bruk av energi som bidrar til CO₂-utslipp.
S1 Egen arbeidsstyrke
Underemne
Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Likebehandling og like muligheter for alle
Faktisk negativ påvirkning:
Behov for økt mangfold, særlig knyttet til kjønnsbalanse.
Arbeidsvilkår
Risiko:
Risiko for utilfredsstillende kvalitet i endringsprosesser.
S2 Arbeidere i verdikjeden
Underemne
Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Arbeidsvilkår
Potensiell negativ påvirkning: Brudd på arbeidstakerrettigheter hos leverandører og underleverandører utenfor Europa/i høyrisikoland
Arbeidsvilkår
Potensiell negativ påvirkning: Manglende HMS hos leverandører og/eller underleverandører
Arbeidsvilkår
Potensiell negativ påvirkning: Manglende former for demokratisk valgt arbeiderrepresentasjon hos leverandører og samarbeidspartnere
S4 Forbrukere og sluttbrukere
Underemne
Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere
Faktisk positiv påvirkning:
Gyldendal utgir bøker og produserer innhold som bidrar til økt meningsytring, kunnskap og innsikt blant befolkningen i samfunnet
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere
Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal er en formidler av pålitelig og kvalitetssikret informasjon som fremmer kritisk tenkning, utdannelse, språk og kultur i det norske samfunnet
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere
Faktisk positiv påvirkning:
Gyldendal fremmer ytringsfrihet som en grunnleggende verdi i samfunnet
Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere
Potensiell positiv påvirkning:
Bidrag til mangfold i utgivelser og produkter
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere
Risiko:
Endringer i lover og forskrifter kan medføre betydelige kostnadspåslag.
G1 Forretningsskikk
Underemne
Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Forretningsskikk
Risiko:
Risiko for brudd på Gyldendals etiske retningslinjer for leverandører
Gyldendal har påbegynt arbeidet med å vurdere robustheten i strategi og forretningsmodell opp mot vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. I rapporteringsåret har fokus vært på å vurdere konsernets robusthet mot klimarelaterte risikoer på kort (2030) og lang sikt (2050), i henhold til kravene i E1 Klimaendringer.
Det er gjennomført en forenklet, kvalitativ analyse basert på tre klimascenarioer som belyser ulike utviklingsbaner. Vurderingene bygger på konsernets doble vesentlighetsanalyse, hvor det er identifisert enkelte klimarelaterte risikoer knyttet til fysisk risiko og overgangsrisiko, men hvor ingen av disse er vurdert som vesentlige for konsernet.
Analysen omfatter vurderinger av egen virksomhet, herunder forlagsvirksomhet, digitale produkter, distribusjon og butikkdrift, samt overordnede vurderinger av sentrale deler av verdikjeden, inkludert oppstrøms forhold knyttet til råvarer og leverandører og nedstrøms forhold knyttet til distribusjon og markedsadgang. Analysen gir et overordnet bilde av hvordan identifiserte klimarelaterte risikoer kan påvirke konsernets virksomhet under ulike scenarioer, og indikerer i hvilken grad dagens strategi og forretningsmodell kan bli eksponert for disse forholdene over tid.
Gyldendal erkjenner at analysen ikke fullt ut tilfredsstiller kravene i ESRS når det gjelder omfang, bruk av scenarier, tidshorisontvurderinger og vurdering av strategisk robusthet. Videre utvikling av robusthetsanalysen vil vurderes i takt med endringer i konsernets risikobilde og behovet for å styrke vårt strategiske beslutningsgrunnlag.
1.4 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
1.4.1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1)
Gyldendals vesentlighetsanalyse er basert på prinsippet om dobbel vesentlighet, beskrevet i EFRAG IG 1: Materiality assessment implementation guidance og ESRS 1 kapittel 3.
Et bærekraftsemne er vesentlig fra et påvirkningsperspektiv når det gjelder Gyldendals vesentlige påvirkning på mennesker, samfunn eller miljø, enten direkte eller gjennom vår verdikjede. For forlagsvirksomheten, handel, lager og transporttjenester, analyserte vi hvert bærekraftsemne og identifiserte hvilke som potensielt kunne ha størst innvirkning eller bli mest påvirket av vår virksomhet. For å vurdere og prioritere emner og underemner analyserte vi alvorlighetsgraden av påvirkningen (skala, omfang og uopprettelig karakter av påvirkningen) og sannsynligheten for at påvirkningen skal inntreffe.
Et bærekraftsemne er vesentlig fra et finansielt perspektiv dersom det har vesentlig innflytelse på Gyldendals utvikling, finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt.
Den finansielle vesentligheten spiller en viktig rolle når vi skal vurdere hvilke bærekraftsemner som påvirker vår evne til å skape langsiktige verdier. Denne er fastsatt ved bruk av både faglig skjønn og kvantitative terskler. De kvantitative tersklene er satt på bakgrunn av forventet innvirkning på konsernets resultat knyttet til hver enkelt risiko/mulighet på kort, mellomlang og lang sikt. Den økonomiske konsekvensen vurderes på en skala fra ingen (0) til katastrofal innvirkning (1), og sannsynlighet vurderes på en skala fra aldri (0) til garantert (1). Den økonomiske vesentlighetsvurderingen innebærer et betydelig skjønn, og det foreligger usikkerhet knyttet til den økonomiske virkningen på vesentlige temaer som er fremhevet i rapporten.
Identifisering og vurdering av påvirkninger, risikoer og muligheter er basert på en kombinasjon av interne og eksterne kilder. De viktigste kildene har vært tidligere vesentlighetsanalyser, interne styringsdokumenter og risikovurderinger, innsikt fra arbeidet med aktsomhetsvurderinger, dialog med virksomhetene, samt relevant regulatorisk veiledning og bransjeinnsikt. Der kvantitative data ikke har vært tilgjengelige eller hensiktsmessige, er vurderingene basert på kvalifisert faglig skjønn.
Resultatet fra arbeidet med å identifisere risikoer i prosessen har blitt integrert i konsernets risikoprosess, se 1.2.5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering (GOV-5).
Årets vesentlighetsanalyse bygger på fjorårets analyse der vi har sett på allerede identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter (IROs) samt eventuelle nye hvor vi og våre interessenter mener det er relevant å vurdere vår innvirkning på mennesker og miljø. Vi har for årets analyse i større grad sett på vår avhengighet av tilgang til naturressurser, menneskelige ressurser og samfunnsressurser.
I arbeidet med den reviderte vesentlighetsanalysen har vi fulgt prosessen som beskrevet nedenfor. Prosessen gjelder også for Identifisering av påvirkning, risiko og muligheter knyttet til klimaendringer.
Steg 1: Forstå
Første del av prosessen handler om å forstå Gyldendals kontekst, verdikjede, interessentlandskap og det regulatoriske landskapet.
Det er ingen vesentlige endringer i Gyldendals verdikjede eller interessentsammensetning, det er dermed som tidligere nevnt ikke arbeidet med ny kartlegging av interessenters ståsted for rapporteringsåret. Verdikjedeillustrasjonen er oppdatert i henhold til identifiserte vesentlige positive og negative påvirkninger, samt risikoer. Innenfor det regulatoriske landskapet er det i rapporteringsåret kommet en viktig avklaring om at trykte bøker er besluttet unntatt Avskogingsforordningen (EUDR).
Steg 2: Identifisere
I 2024 ble det utarbeidet en «long-list» over mulige påvirkninger, risikoer og muligheter (IROs) for Gyldendal basert på steg 1, hvor vi også tok hensyn til liste over bærekraftsforhold som er omfattet av emnespesifikke ESRS-standarder (ESRS 1 AR16).
I årets prosess ble listen gjennomgått i samarbeid med virksomhetene og påvirkninger, muligheter og risikoer ble vurdert i henhold til om de fremdeles er relevante å ha med i vurderingen. I tillegg ble det vurdert om det er nye påvirkninger, muligheter eller risikoer som burde inkluderes, basert på arbeidsmøter med virksomhetene, utvikling i det regulatoriske landskapet og innsikt fra arbeidet med aktsomhetsvurderinger.
Involvering av virksomhetene har i årets analyse i større grad omfattet fag- og lederressurser med operativt ansvar for de respektive områdene. Dette har bidratt til mer nyanserte vurderinger av faktiske påvirkninger, relevante avhengigheter og hvordan risikoer og muligheter kan materialisere seg i praksis.
Hver enkelt påvirkning ble klassifisert som enten positiv eller negativ, og som enten faktisk eller potensiell. Der det var relevant ble også risikoer knyttet til påvirkninger og/eller avhengigheter. Det ble videre vurdert hvor i verdikjeden (oppstrøms, egen drift eller nedstrøms) påvirkninger, risikoer og muligheter finner sted, hvilken tidshorisont de er knyttet til, samt hvilke interessenter som er opptatt av dem. For risikoer ble det definert om de er fysiske eller overgangsrisikoer. De identifiserte IRO-ene ble også koblet til relevante ESRS-emner, underemner og del-underemner.
Steg 3: Vurdere
Påvirkninger ble vurdert ut fra alvorlighetsgrad etter verdiene skala, omfang og uopprettelig karakter av påvirkningen, multiplisert med sannsynlighet. Faktiske påvirkninger ble ikke vurdert for sannsynlighet. I tillegg ble relevante avhengigheter identifisert og hensyntatt i arbeidet med å fastslå vesentlighet. Vurderinger ble basert på eksisterende innsikt og kvalitative vurderinger. Medarbeidere i virksomhetene som er tettest på hvert av de respektive emnene bidro i fastsettelsen av alvorlighetsgrad og sannsynlighet.
Risikoer og muligheter ble vurdert basert på finansiell nedside/oppside etter satte terskelverdier, samt sannsynlighet. For årets prosess ble virksomhetene i større grad involvert i den finansielle vurderingen, som har resultert i enkelte nyanseringer som har vært viktig for konklusjonen om vesentlighet.
Steg 4. Beslutte
Emnene som ble definert som vesentlige enten fra et påvirkningsperspektiv eller fra et finansielt perspektiv, er illustrert aggregert på overordnet ESRS nivå, se tidligere figur over Gyldendals vesentlighetsmatrise under 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3).
To emner innen miljø, henholdsvis ESRS E4 (Biologisk mangfold og økosystemer) og ESRS E5 (Sirkulær økonomi), ble i 2024 definert tett opp til grensen for vesentlig for rapportering og satt til status «overvåkes». Disse har blitt vurdert på nytt i prosessen med revidert vesentlighetsanalyse og slår fremdeles ikke ut som vesentlige. For ESRS E4 ble det i 2024 identifisert negative påvirkninger knyttet til én lokasjon (Forlagssentralen) og bruk av papir som råvare. Det ble i 2024 gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold tilknyttet lokasjonen til Forlagssentralen som viste ingen behov for tiltak, og vi har lagt denne til grunn for årets vurdering. Angående bruk av papir som råvare var 99 % av egenproduserte bøker i 2025 FSC-merket. Det ble i 2024 identifisert en overgangsrisiko knyttet til innføring av EUs avskogingsforordning (EUDR), hvor de finansielle effektene ble ansett som lave, men stadfestet at området skulle følges med på i tråd med innføring av forordningen. I arbeidet med EUs forenklinger, faller trykte bøker utenfor forordningen og overgangsrisikoen er dermed ikke lenger aktuell.
For ESRS E5 (sirkulær økonomi) ble det identifisert potensielle påvirkninger knyttet til underemnene inngående ressurser, avfall og utgående ressurser- og en mulighet innen inngående ressurser. Omfang og negativ/positiv effekt er ikke stor nok til å slå ut som vesentlig, samtidig som den antatte finansielle effekten av muligheten er lav. Endringer i regelverk knyttet til sirkulær økonomi kan påvirke vesentlighetsvurderingen for Gyldendal, og emnet vil fortsatt overvåkes.
For ESRS E2 (forurensning) vurderes bidrag til luftforurensing fra produksjon av bøker og transport som lavt; utslipp er primært knyttet til CO₂, som omfattes under ESRS E1. For ESRS E3 (vann og marine ressurser) er det ikke identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter tilknyttet emnene som har vært gjenstand for vurdering. Standarden er knyttet til beskyttelse av vannressurser, akvatiske økosystemer og restaurering av ferskvannshabitater og marine habitater. Standarden anses på nåværende tidspunkt ikke som relevant for Gyldendal, da vi ikke har drift og/eller vesentlige verdikjeder som berører vann og marine ressurser.
For ESRS S3 (berørte lokalsamfunn) er det ikke identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter tilknyttet emnene som har vært gjenstand for vurdering. Standarden er knyttet til berørte lokalsamfunn og gjelder påvirkning på disse samfunnenes økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, deres sivile og politiske rettigheter og urfolks særlige rettigheter. Standarden anses ikke som relevant for Gyldendal da vi ikke har drift og/eller vesentlige verdikjeder som berører lokalsamfunn slik vi tolker standarden.
Resultatet av den reviderte vesentlighetsanalysen er forankret med virksomhetene og bærekraftsnettverket før endelig beslutning i konsernstyret. Konklusjonen er at de samme fem bærekraftsemnene fra fjorårets rapportering, fremdeles er vesentlige for Gyldendal å rapportere på:
ESRS E1 Klimaendringer
ESRS S1 Egen arbeidsstyrke
ESRS S2 Arbeidere i verdikjeden
ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere
ESRS G1 Forretningsskikk
Prosessen for å identifisere tiltak knyttet til vesentlige bærekraftsforhold følger Gyldendals styringsmodell, der hver enkelt virksomhet årlig evaluerer strategi, mål og tiltak, samt utarbeider egne handlingsplaner for neste rapporteringsperiode. Strategier og handlingsplaner forankres og besluttes i det enkelte virksomhetsstyre, mens konsernstyret behandler og beslutter konsernets overordnede strategi, mål og tiltak. Alle måleindikatorer skal overvåkes årlig gjennom interne rapporteringsprosesser og evalueres av relevante virksomheter og avdelinger internt. Resultatene vil bli rapportert årlig til interessenter som en del av bærekraftsrapporteringen i henhold til CSRD. Eventuelle avvik følges opp gjennom fastsatte rutiner.
1.4.2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport (IRO-2)
En oversikt over rapporteringskrav med henvisning til hvor kravene er svart ut, foreligger i ESRS Indeks. Se også Vedlegg – Datapunkter fra annen EU-lovgivning (IRO-2). Tabellen under viser vesentlige emner, underemner og del-underemner for rapportering i 2025. Alle vesentlige opplysninger knyttet til disse temaene offentliggjøres i rapporten.
Tabell: Vesentlige emner, underemner og del-underemner for 2025 rapportering
ESRS
Emne
Underemne
Del-underemne
2
Generelle opplysninger
Generelle opplysninger
E1
Klimaendringer
Begrensning av klimaendringer
Energi
S1
Egen arbeidsstyrke
Arbeidsvilkår
Foreningsfrihet, samarbeidsutvalg og arbeiderens rett til informasjon, høring og deltakelse
S1
Egen arbeidsstyrke
Likebehandling og like muligheter
Mangfold
S2
Arbeidere i verdikjeden
Arbeidsvilkår
Arbeidstid
Lønn
Arbeidsmiljø
Foreningsfrihet, herunder samarbeidsutvalg
S4
Forbrukere og sluttbrukere
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere
Tilgang på sikker/kvalitetsinformasjon
Privatliv
Ytringsfrihet
S4
Forbrukere og sluttbrukere
Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere
Ikke-diskriminering
G1
Forretningsskikk
Forvaltning av forbindelser med leverandører
ESRS Indeks
Tabell: ESRS 2 – Generelle krav
ESRS
Rapporteringskrav
Definisjon
Henvisning til kapittel
2
BP-1
Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter
1.1.1 Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter (BP-1)
2
BP-2
Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter
1.1.2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter (BP-2)
2
BP-2 pkt. 17
Bruk av innfasingsbestemmelser i samsvar med tillegg C til ESRS 1
3.2 Arbeidere i verdikjeden (S2)3.3 Forbrukere og sluttbrukere (S4)
2
GOV-1
Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle
1.2.1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (GOV-1)
2
GOV-2
Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene
1.2.2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene (GOV-2)
2
GOV-3
Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger
1.2.3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger (GOV-3)
2
GOV-4
Erklæring om aktsomhetsvurdering for bærekraft
1.2.4 Erklæring om aktsomhetsvurderinger (GOV-4)
2
GOV-5
Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering
1.2.5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering (GOV-5)
2
SBM-1
Markedsposisjon, strategi, forretningsmodell(er) og verdikjede
1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1)
2
SBM-2
Interessenters interesser og synspunkter
1.3.2 Interessenters interesser og synspunkter (SBM-2)
2
SBM-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell(er)
1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3)
2
IRO-1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
1.4.1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1)
2
IRO-2
Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport
1.4.2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport (IRO-2)
Tabell: ESRS E1 – Klimaendringer
ESRS
Rapporteringskrav
Definisjon
Henvisning til kapittel
E1
ESRS 2, GOV-3
Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger
1.2.3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger (GOV-3)
E1
E1-1
Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer
2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1)
E1
ESRS 2, SBM-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell(er)
1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3)
E1
E1-2 (MDR-P)
Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer
2.1.3 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer (MDR-P, E1-2)
E1
E1-3 (MDR-A)
Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer
2.1.4 Tiltak og ressurser (MDR-A, E1-3)
E1
E1-4 (MDR-T)
Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer
2.1.5 Målsettinger (MDR-T, E1-4)
E1
E1-5
Energiforbruk og energimiks
2.1.6 Energiforbruk og energimiks (E1-5)
E1
E1-6
Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp
2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1)
Tabell: ESRS S1 – Egne ansatte
ESRS
Rapporteringskrav
Definisjon
Henvisning til kapittel
S1
ESRS 2, SMB-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell
3.1.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres interaksjon med strategi og forretningsmodeller (SBM-3)
S1
S1-1 (MDR-P)
Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke
3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1)
S1
S1-2
Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger
3.1.4 Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger (S1-2)
S1
S1-3
Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer
3.1.5 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer (S1-3)
S1
S1-4 (MDR-A)
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene
3.1.6 Tiltak og ressurser (MDR-A, S1-4)
S1
S1-5 (MDR-T)
Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres
3.1.7 Målsettinger (MDR-T, S1-5)
S1
S1-6
Opplysninger om foretakets ansatte
3.1.8 Om egne ansatte
S1
S1-8
Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet
3.1.8 Om egne ansatte
S1
S1-9
Mangfoldsindikatorer
3.1.8 Om egne ansatte
S1
S1-16
Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)
3.1.8 Om egne ansatte
S1
S1-17
Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd
3.1.8 Om egne ansatte
Tabell: ESRS G1 – Forretningsskikk
ESRS
Rapporteringskrav
Definisjon
Henvisning til kapittel
G1
G1-1 (MDR-P)
Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur
4.1.3 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur (G1-1, MDR-P)
2. Miljøinformasjon
2.1 Klimaendringer (E1)
Strategi
2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1)
I Gyldendal anerkjenner vi at vår drift og våre forretningsmodeller påvirker klimaet. I hele vår verdikjede, fra produksjon av varer og tjenester vi kjøper inn eller produserer selv, via transport til lager, butikker og kunder, samt drift av eiendom og butikker, er det tilhørende energiforbruk og klimagassutslipp. Vi anerkjenner derfor vårt ansvar for å bidra til å redusere utslipp frem mot 2050.
I 2025 startet vi opp arbeidet med å utvikle en omstillingsplan for virksomheten for å nå våre mål, se 2.1.5 Målsettinger (MDR-T, E1-4). Planen er imidlertid på et foreløpig stadium og oppfyller per i dag ikke alle krav som stilles til en fullverdig omstillingsplan etter gjeldende regelverk. Kvantifisering av behov for eventuelle investeringer for å gjennomføre planlagte tiltak er eksempelvis ikke ennå gjennomført. Det er også viktig å presisere at planen foreløpig ikke viser hvordan vi skal oppnå klimanøytralitet frem mot 2050. Ledelse og styret er orientert i prosessen og relevante virksomheter i konsernet har målsatte KPI-er innen reduksjon.
Gyldendal har lite direkte utslipp. Scope 1 utslippene sto i basisåret for 3 tCO2 (0,02 % av totale utslipp). Tiltak for reduksjon av utslippene er utfasing av fossile kjøretøy.
Utslippene i Scope 2 var, for basisåret, på 196 tCO2 (1,13 % av totale utslipp). Disse utslippene er relatert til innkjøpt energi (elektrisitet og fjernvarme) for alle virksomhetene. Tiltak for reduksjon er energieffektivisering i ARKs butikker, i Forlagssentralens lokaler og på Gyldendalhuset, samt kjøp av opprinnelsesgaranti.
Majoriteten av våre utslipp ligger i Scope 3 og er indirekte utslipp i verdikjeden. Utslippene i basisåret var 17 238 tCO2 som utgjorde 98,86 % av totale utslipp. Innenfor Scope 3 er det i kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester vi finner de største utslippene, totalt 15 760 tCO2 i basisåret. Denne kategorien sto alene for 90 % av totale utslipp i basisåret. Dette er indirekte utslipp der vi i høy grad er avhengig av at våre leverandører og samarbeidspartnere arbeider for å få til reduksjon knyttet til sine varer og tjenester. I det videre arbeidet med omstillingsplanen vil vi vektlegge leverandørdialog om vitenskapsbaserte mål for reduksjon. Dette både for å kartlegge andelen av leverandører som allerede har satt seg vitenskapsbaserte mål og for å utfordre leverandører som enda ikke har satt seg reduksjonsmål. Denne leverandørdialogen vil være essensiell for å kunne konkretisere reduksjonstiltak innen Scope 3 kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester.
En stadig større andel av Gyldendals produkter og tjenester er digitale, i tillegg benytter vi oss av digital infrastruktur og i større grad av digitale arbeidsverktøy (eksempelvis KI). Energiforbruk tilknyttet utvikling av disse ligger i Scope 3. Det er stor usikkerhet rundt utviklingen av energiforbruk knyttet til digital infrastruktur. Hvordan denne utviklingen vil påvirke vår leveranse av digitale produkter og tjenester fremover er foreløpig ikke kartlagt.
Som nevnt gjenstår det arbeid for å definere tiltak innen Scope 3, samt beskrivelse av hvordan vi skal oppnå klimanøytralitet innen 2050. I det videre arbeidet med omstillingsplanen vil vi videreføre fokus på energieffektivitet og leverandørdialog, samt virkningene av avhengigheter som regulering, teknologi og markedsvekst.
2.1.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3)
I arbeidet med vesentlighetsanalysen ble Gyldendals klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter identifisert, ref. kapittel 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3) og figur for overordnet verdikjede for Gyldendal med våre positive og negative påvirkninger, samt risikoer.
Tabellen under oppsummerer hvilke vesentlige påvirkninger og risikoer som er identifisert knyttet til klimaendringer, hvor i verdikjeden de inntreffer, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn. Det ble ikke identifisert noen risikoer og muligheter som ga utslag i vesentlighet for Gyldendal.
Tabell: Vesentlige påvirkninger knyttet til klimaendringer
Underemne
Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Hvor i verdikjede
Tidshorisont
Begrensning av klimaendringer
Faktisk negativ påvirkning:
Produksjon av bøker og andre varer (inkludert emballasje) medfører CO₂-utslipp.
Oppstrøms (globalt)
Kort, mellom og lang sikt
Energi
Faktisk negativ påvirkning:
Transport av varer fordrer bruk av energi som bidrar til CO₂-utslipp.
Oppstrøms (globalt), nedstrøms (Norge)
Kort, mellom og lang sikt
Energi
Faktisk negativ påvirkning:
Lagring og strømming av digitale produkter fordrer bruk av energi som bidrar til CO₂-utslipp.
Oppstrøms (Europa, USA), nedstrøms (Norge)
Kort, mellom og lang sikt
Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
2.1.3 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer (MDR-P, E1-2)
Det overordnede styringsdokumentet for reduksjon av klimagassutslipp er konsernets Policy for bærekraftig forretningspraksis, som fastsetter en kontinuerlig forpliktelse til å gjennomføre tiltak for å minimere klimagassutslipp. Denne forpliktelsen er operasjonalisert gjennom våre etiske retningslinjer for leverandører, som stiller krav til bærekraftige valg i leverandørkjeden og interne prosesser. De styrende dokumentene eies og besluttes av styret, mens ledelsen er ansvarlig for implementering og opplæring. Dokumentene er tilgjengelig internt på intranett og eksternt på våre nettsider. I tillegg skal etiske retningslinjer for leverandører medfølge som vedlegg til leverandøravtaler.
Tabell: Policyer knyttet til klimaendringer
Policy
Innhold
Oppfølging
Policy for bærekraftig forretningspraksis.
Policyen beskriver våre interne forpliktelser til aktsomhetsvurderinger og tiltak for å forebygge og redusere klimagassutslipp og støtter opp om håndtering av vesentlig påvirkning knyttet til begrensning av klimaendringer og energi.
Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Etiske retningslinjer for leverandører.
Retningslinjer beskriver våre forventninger til leverandørers arbeide med aktsomhetsvurderinger og tiltak for å forebygge og redusere klimagassutslipp. Retningslinjene støtter opp om håndtering av vesentlig påvirkning knyttet til begrensning av klimaendringer og energi.
Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Gyldendal har ikke egne retningslinjer for energieffektivisering, men Gyldendal Norsk Forlag og Forlagssentralen er sertifiserte Miljøfyrtårn-bedrifter som innebærer miljøledelse med kontinuerlig forbedring i fokus. Som en del av sertifiseringsarbeidet implementerer virksomhetene tiltak for energieffektivisering som reduserer energiforbruk og utslipp.
Retningslinjene og verktøyene vi har, er ment å gi enhelhetlig tilnærming til å håndtere både påvirkninger og risikoer knyttet til klimaendringer, og legger grunnlaget for målrettede tiltak og forbedringer i hele konsernet. Gyldendal har ikke retningslinjer for tilpasning til klimaendringer eller utvikling av fornybar energi.
2.1.4 Tiltak og ressurser (MDR-A, E1-3)
Tabell: Tiltak knyttet til klimaendringer
Faktisk negativ påvirkning
Tiltak
Status
Evaluering
Tidshorisont
Produksjon av bøker og andre varer (inkludert emballasje) medfører CO₂-utslipp.
Kartlegging av leverandørers utslipp og reduksjonsmål
Opplagsstyring
Pågår
Faktisk reduksjon i CO₂-utslipp knyttet til Scope 3 kategori 1 innkjøpte varer og tjenester. Temaet inkluderes i større grad i leverandørdialog.
Løpende
Transport av varer fordrer bruk av energi som bidrar til CO₂-utslipp.
Kartlegging av transport-leverandørers utslipp og reduksjonsmål
Pågår
Faktisk reduksjon i CO₂-utslipp knyttet til Scope 3 kategori 4. Hovedleverandør av transport har satt vitenskapsbaserte klimamål som er godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi).
Løpende
Lagring og strømming av digitale produkter fordrer bruk av energi som bidrar til CO₂-utslipp.
Optimalisering av data-infrastruktur som gir energieffektivisering, eksempelvis fjerning av unødvendige komponenter, forbedrede lagringsrutiner og effektivisering av flere prosesseringer.
Pågår
Faktisk reduksjon i bidrag til CO₂-utslipp knyttet til Scope 3 kategori 1 innkjøpte varer og tjenester. Effekten av tiltakene har blitt evaluert hver måned. Samlet har utslippene gått fra 26 tCO2 i 2024 til 17 tCO2, i 2025, tilsvarende en reduksjon på 36 %.
Løpende
Alle ovennevnte negative påvirkninger er relatert til oppstrøms verdikjede og knyttet til indirekte utslipp i Scope 3.
Mål og måleindikatorer
2.1.5 Målsettinger (MDR-T, E1-4)
Som beskrevet i kapittel 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1), er det forankret mål på området. For å imøtekomme våre interessenters forventninger har vi valgt å sette oss vitenskapsbaserte mål. I arbeidet med å definere Gyldendals kortsiktige og langsiktige reduksjonsmål for direkte utslipp fra egen drift (Scope 1), energiforbruk (Scope 2) og andre indirekte utslipp (Scope 3), har vi benyttet oss av offentlig tilgjengelige verktøy fra Science Based Targets initiative.
Målene er fastsatt med samme organisatoriske og operasjonelle avgrensning som klimaregnskapet, og omfatter dermed de samme utslippskategoriene og enhetene. Ettersom majoriteten av Gyldendals samlede klimagassutslipp ligger i Scope 3, er det naturlig at hoveddelen av utslippsreduksjonene frem mot 2050 forventes å komme fra tiltak på dette området. Vi har valgt å sette 2023 som basisår, da dette er vurdert til å være det første året med tilstrekkelige og sammenlignbare data. I arbeidet har vi fått bistand fra Cemasys, som er vår leverandør av klimaregnskap.
Tabell: Mål knyttet til klimaendringer
Mål
Måleindikator
% vis utvikling 2023-2025
%vis utvikling 2023-2024
%vis utvikling 2024-2025
Kortsiktig: Gyldendal skal redusere Scope 1-utslippene med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023.
Årlig %-vis endring (tonn CO2e)
-16 %
-10 %
-6 %
Kortsiktig: Gyldendal skal redusere Scope 2-utslippene med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023.
Årlig %-vis endring (tonn CO2e)
-45 %
-30 %
-21 %
Kortsiktig: Gyldendal skal redusere Scope 3-utslippene med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023.
Årlig %-vis endring (tonn CO2e)
-30 %
-22 %
-10 %
Langsiktig: Gyldendal skal redusere Scope 1+2+3-utslippene med 90 % innen 2050 fra basisåret (2023).
Årlig %-vis endring (tonn CO2e)
-30 %
-23 %
-10 %
Vi er på god vei for å nå vårt kortsiktige mål for Scope 1 og vil fortsette arbeidet med utfasing av fossilt kjøretøy. Kortsiktig mål for Scope 2 er oppnådd i løpet av i rapporteringsåret. Vi er imidlertid klar over at reduksjonen i stor grad skyldes justeringer i utslippsfaktorer, som igjen kan svinge frem mot 2030 og vi fortsetter derfor arbeidet med energieffektivisering. I rapporteringsperioden er det arbeidet med energieffektiviserende tiltak hos alle virksomheter, eksempelvis har ARK byttet til LED-lys i ytterligere butikker og Forlagssentralen har arbeidet med energiøkonomisering av anlegget.
Majoriteten av Gyldendals utslipp (99 %) er indirekte utslipp i Scope 3 gjennom vår verdikjede. Vi jobber aktivt med å redusere våre utslipp i henhold til reduksjonsmålene vi har satt frem mot 2030. Vi anerkjenner likevel at eksterne faktorer og markedsmekanismer påvirker utviklingen for utslippene i Scope 3, og at variasjoner mellom år kan skyldes endringer i markedsforhold, avkarbonisering i verdikjeden, varierende aktivitetsnivå og utvikling i eksterne utslippsfaktorer. Utslippsfaktorendringer skyldes blant annet teknologiske forbedringer, endringer i energimikser, leverandørenes egne klimaresultater, samt oppdaterte datakilder og metodikk. Prisendringer, globale hendelser og endrede innkjøps- og eller forbruksmønstre påvirker også volum og sammensetning av aktiviteter i verdikjeden. Oppsummert innebærer dette at utslippstallene kan variere fra år til år, selv når virksomhetens interne prosesser og rutiner er relativt stabile. Gjennom utslippsreduserende tiltak prøver vi likevel å gjøre det vi kan for å redusere utslippene våre der vi kan.
2.1.6 Energiforbruk og energimiks (E1-5)
Tabell: Energiforbruk og energimiks
Energiforbruk og energimiks
2024
2025
1) Brenselforbruk fra kull og kullprodukter (MWh)
0
0
2) Brenselforbruk fra råolje og petroleumsprodukter (MWh)
9
9
3) Brenselforbruk fra naturgass (MWh)
0
0
4) Brenselforbruk fra andre fossile kilder (MWh)
0
0
5) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fossile kilder (MWh)
1 234
1 069
6) Samlet fossilt energiforbruk (MWh) (beregnet som summen av rad 1–5)
1 243
1 078
Fossile kilders andel av samlet energiforbruk (%)
15 %
14 %
7) Forbruk av kjernefysiske kilder (MWh)
0
0
Andel av forbruk fra kjernefysiske kilder i samlet energiforbruk (%)
0 %
0 %
8) Brenselforbruk for fornybare kilder, herunder biomasse (som også om-fatter industriavfall og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, bio-gass, fornybart hydrogen osv.) (MWh)
2
2
9) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder (MWh)
6 808
6 742
10) Forbruket av egenprodusert fornybar energi som ikke er brensel (MWh)
0
0
11) Samlet forbruk av fornybar energi (MWh) (beregnet som summen av rad 8–10)
6 810
6 744
Fornybare kilders andel av samlet energiforbruk (%)
85 %
86 %
Samlet energiforbruk (MWh) (beregnet som summen av rad 6, 7 og 11)
8 053
7 822
For energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektor med høy klimapåvirkning, se tabell under. ARKs aktiviteter innen butikkhandel er definert som høyutslippssektor, deres energiforbruk og nettoinntekter er lagt til grunn for beregning. ARKs nettoinntekter fremkommer av Note 3 i konsernregnskapet.
Tabell: Energiintensitet per nettoinntekt
Energiintensitet per nettoinntekt
2024
2025
%-vis endring
Samlet energiforbruk fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning per nettoinntekt fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning (MWh/MNOK)
2,4
2,1
-11 %
Nettoinntekter fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning som brukes for å beregne energiintensitet
1 835
2 016
10 %
Nettoinntekter (annet)
896
901
0 %
Nettoinntekter i alt (finansregnskap, MNOK)
2 731
2 917
7 %
2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1)
Klimaregnskapet omfatter virksomheter der Gyldendal har finansiell kontroll i tråd med den finansielle rapporteringen (eierandel på mer enn 50 %). Felleskontrollerte virksomheter med eierandel 50 % eller lavere hvor Gyldendal ikke har operasjonell kontroll er inkludert i Scope 3, under kategorien investeringer.
Informasjonen som benyttes i klimaregnskapet stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO₂-ekvivalenter (tCO2e). Metode lagt til grunn for innhenting av data er sammensatt av leverandørspesifikke data (CO2e), enheter (kg/l/km) opp mot gitte faktorer fra tredjeparter som eksempelvis DEFRA og IEA, bransjesnitt og kostnadsbaserte data. Klimaregnskapet er basert på den internasjonale standarden «A Corporate Accounting and Reporting Standard», som er utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG protokollen). GHG- protokollen deler utslipp inn i Scope 1 (direkte utslipp), Scope 2 (indirekte utslipp knyttet til energi) og Scope 3 (øvrige indirekte utslipp).
Tabellen under viser aktiviteter medregnet i klimaregnskapet, samt hvilken datatype som ligger til grunn.
Tabell: Aktiviteter medregnet i klimaregnskapet
Scope
Utslippskategori
Datatype
Primær-data
Sekundær-data
1
Diesel
Drivstoff (liter)
P
2
Elektrisitet og fjernvarme
Energiforbruk (kWh) per lokasjon
P
3.1
Innkjøpte varer og tjenester
Leverandørdata (CO₂/kg/enhet) på innkjøp av emballasje og kantine, og delvis for innkjøp knyttet til datalagring, bokproduksjon, kantine og IT-utstyr. Resterende innkjøp anvender kostnadsbasert metode (NOK)
P
S
3.2
Investeringsvarer
Kostnadsbasert data basert på investeringer i henhold til anleggsregister.
S
3.3
Brensel og energirelaterte aktiviteter
Energiforbruk (kWh) per lokasjon
P
3.4
Oppstrøms transport og distribusjon
Leverandørdata (CO₂) fra hovedleverandør, samt estimat på km for sekundærleverandør.
P
S
3.5
Avfall generert under drift
Leverandørdata kg/fraksjon. For butikker er det brukt estimater.
S
3.6
Forretningsreiser
Kjøregodtgjørelse (km). Transport og hotell bestilt via reisebyrå er basert på leverandørdata, mens kostnadsbasert metode er anvendt på øvrig reisevirksomhet.
P
S
3.7
Pendling for ansatte
Medarbeiderundersøkelse knyttet til transportmiddel og antall kilometer.
S
3.8
Oppstrøms leasede eiendeler
Gyldendal har ingen leasede aktiviteter, drav ikke relevant.
3.9
Nedstrøms transport
Ikke inkludert da vi har liten tilgang på data og påvirkningsmuligheter på kunders reiser til og fra butikk.
3.10
Bearbeiding av solgte produkter
Plasting av bøker i nedstrøms verdikjede anses ikke vesentlig på et konsernnivå.
3.11
Bruk av solgte produkter
Utelatt da vi mangler valide og strukturerte data.
3.12
Behandling av kasserte produkter
Utelatt da informasjon om forbrukeres avhending av eksempelvis fysiske bøker ikke er tilgjengelig.
3.13
Nedstrøms leasede eiendeler
Gyldendal har ingen leasede aktiviteter nedstrøms, derav ikke relevant.
3.14
Franchise
Gyldendal driver ikke Franchise, derav ikke relevant.
3.15
Investeringer
Energiforbruk (kWh) i felleskontrollert selskap.
P
I henhold til ESRS E1 AR46 skal andel utslipp beregnet ved hjelp av primærdata innhentet fra leverandører eller andre partnere i verdikjeden oppgis. I klimagassregnskapet for 2025 er 7 % beregnet ved hjelp av primærdata. Dette omfatter i hovedsak; deler av bokproduksjon, emballasje, avfall, datalagring, innkjøp av IT-utstyr, oppstrøms transport, deler av forretningsreiser, kantine og annen mat og drikke. Resterende Scope 3 utslipp er beregnet ved bruk av sekundærdata. Gyldendal jobber mot å øke andelen primærdata for å gi et mer presist utslippsbilde, også for våre indirekte utslipp i verdikjeden.
Endringer og justeringer
Det er ikke foretatt noen endringer eller justeringer innen Scope 1 og Scope 2. For Scope 3 er følgende endringer og justeringer gjennomført sammenlignet med forrige rapporteringsperiode:
3.1. Innkjøpte varer og tjenester:Det er gjennomført to historiske korrigeringer i kategorien som følge av dobbeltrapportering avdekket i forbindelse med rapporteringen av klimaregnskapet for 2025. Dette knytter seg til innkjøp av datalagring og husleiekostnader for butikkene i ARK. Rapportering for datalagring har vært en kombinasjon av leverandørspesifikke og kostnadsbaserte data, hvor det har vist seg at en del av de kostnadsbaserte dataene allerede har vært dekket av leverandørspesifikke data. Utslipp for kostnadsbasert datalagring var i tidligere rapportering 340 tCO2e i 2023 og 212 tCO2e i 2024, men er nå korrigert til 239 tCO2e for 2023 og 142 tCO2e for 2024. I tidligere perioder har det vært rapportert utslipp knyttet til husleie i ARK med utgangspunkt i kostnadsbaserte data. En oppdatert vurdering av dette er at utslipp knyttet til butikkene i ARK er dekket via annen rapportering på blant annet energi og avfall, som er basert på leverandørspesifikke data og estimater per butikk. Kostnadsbasert utslipp for husleie er dermed nå korrigert til 0, mot tidligere rapporterte 9 783 tCO2e for 2023 og 6 637 tCO2e for 2024.
3.7. Pendling for ansatte:Utslippsfaktor for elbil er endret fra «Electric Car EU27» i 2024 til «Electric car Nordic» i 2025, da den anses som mer representativ for våre utslipp.
Utslippsfaktorer
Scope 1: Beregning av GHG-utslipp er gjennomført ved bruk av den nyeste versjonen av DEFRA GHG Conversion factors (2025).
Scope 2: Gyldendal har to lokasjoner som benytter fjernvarme, Gyldendalhuset i Oslo og Forlagssentralen i Ski. Utslippsfaktorene er hentet fra Fjernkontrollen (2024 og 2025). Utslipp knyttet til elektrisitet beregnes ved bruk av lokasjonsbasert- eller markedsbasert metode, og begge skal i henhold til ESRS E1 oppgis i klimaregnskapet.
Ved lokasjonsbasert metode er utslippsfaktoren for elektrisitet basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon. Her benyttes en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Denne metoden reflekterer energimiksen innenfor det spesifikke forbruksområde og vurderer ikke kjøp av fornybar energi. For å beregne klimagassutslipp er siste 2025 versjon av NVE-faktorene brukt.
Ved markedsbasert metode er beregningen av utslipp basert på kontraktuelle instrumenter, som kjøp av opprinnelsesgarantier.
Scope 3: Innenfor kategorien Innkjøpte varer og tjenester er det benyttet en rekke kostnadsbaserte utslippsfaktorer. Disse utslippsfaktorene er generelle og kan variere mye fra år til år. Ved bruk av kostnadsbaserte utslippsfaktorer vil økonomiske forhold som valutakurser, inflasjon og prisnivå fra år til år kunne føre til endringer i kostnadsbaserte faktorer, noe som igjen resulterer i variasjoner i utslippsberegningene. I tillegg kan endringer i metodikk, for eksempel justeringer av globale oppvarmingspotensialer eller oppdatering av GHG-data, bidra til ytterligere variasjoner i utslippsfaktorene.
Tabell: Gyldendals samlede klimagassutslipp oppdelt etter Scope 1 og 2 og vesentlig Scope 3
Retrospektivt
Reduksjonsmål - Milepæler og målår
Alle utslippstall i tonn CO2-ekvivalenter
Basisår 2023
2024
2025
%-vis utvikling 2023–2025
%-vis utvikling 2024–2025
2030
(2050)
Årlig %-mål/basisår1)
Klimagassutslipp innenfor Scope 1
Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1
2,9
2,6
2,5
-16 %
-6 %
42 %
6 %
Prosentdel av klimagassutslipp innenfor Scope 1 fra regulerte ordninger for handel med utslippskvoter (%)
0
0
0
0 %
0 %
Klimagassutslipp innenfor Scope 2
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp innenfor Scope 2
196,4
137,6
108,5
-45 %
-21 %
42 %
6 %
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp innenfor scope 2
185,1
37,2
31,0
-83 %
-17 %
Vesentlige klimagassutslipp innenfor Scope 3
Samlede indirekte brutto klimagassutslipp innenfor Scope 3
17 237,6
13 361,5
12 066,9
-30 %
-10 %
42 %
6 %
1 Innkjøpte varer og tjenester
15 759,8
12 076,5
11 108,8
-30 %
-8 %
2 Investeringsvarer
675,4
645,5
361,3
-47 %
-44 %
3 Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke omfattet av Scope 1 eller 2)
46,7
50,5
49,9
7 %
-1 %
4 Oppstrøms transport og distribusjon
61,7
44,0
51,1
-17 %
16 %
5 Avfall generert under drift
58,9
24,9
10,1
-83 %
-59 %
6 Forretningsreiser
525,7
424,8
436,9
-17 %
3 %
7 Pendling for ansatte
107,1
93,7
48,6
-55 %
-48 %
15 Investeringer
2,4
1,5
0,1
-95 %
-93 %
Samlede klimagassutslipp
Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbaserte)
17 437,0
13 501,7
12 177,8
-30 %
-10 %
90 %
3 %
Samlede klimagassutslipp (markedsbaserte)
17 425,7
13 401,3
12 100,3
-31 %
-10 %
1) Årlig %-mål/basisår viser til årlig prosentvis nedgang som er nødvendig for å oppnå mål i 2030/2050 målt fra basisåret 2023
Scope 1
Inkluderer utslipp fra dieselforbruket hos Forlagssentralen. Nedgang i utslipp skyldes i hovedsak nedgang i forbruk.
Scope 2
Inkluderer energiforbruk (elektrisitet og fjernvarme) i konsernet. Utslippet i rapporteringsåret (lokasjonsbasert) utgjør 108,5 tCO2e, der fordelingen er 79,9 tCO2e i elektrisitet (-22 % fra 2024), og 28,5 tCO2e i fjernvarme (-20 % fra 2024). Reduksjonen er i stor grad knyttet til justering i utslippsfaktor. Det totale energiforbruket i 2025 er 7 812MWh, som er en nedgang fra 8 042 MWh i 2024 (-3 %). Det er i 2025 kjøpt inn opprinnelsesgaranti (energikilde vannkraft) i tråd med EUs fornybarhetsdirektiv for all elektrisitet i heleide selskap og Forente Forlag. Totalt er 99,9 % av forbrukt elektrisitet dekket av opprinnelsesgaranti. Kostnadene knyttet til dette er ikke av vesentlig størrelse.
Scope 3
Inkluderer andre indirekte utslipp i verdikjeden og står for majoriteten av Gyldendals utslipp. Reduksjon innen Innkjøpte varer og tjenester kan forklares både av faktisk avkarbonisering i verdikjeden og av metodiske forhold. Kategorien Leker, dukker & spill er den største driveren innen kategorien (3 109 tCO2), som har en reduksjon på 17 % fra foregående rapporteringsperiode. Reduksjonen skyldes i hovedsak reduksjon i utslippsfaktor på 17 %. Bokproduksjon står for 1 774 tCO2 og har en nedgang på 9 % i utslippene fra forrige rapporteringsperiode, dels grunnet færre bøker produsert og dels tiltak i verdikjeden. Utslipp knyttet til emballasje står for 236 tCO2 og har en reduksjon på 21 % fra forrige rapporteringsperiode som skyldes arbeid med emballasjeoptimalisering.
Reduksjonen innen Investeringsvarer handler hovedsakelig om lavere investeringer i maskiner. Innen avfall jobber vi med å øke sorteringsgrad og minimere avfallsmengder. Utslippsreduksjonen skyldes både reduksjoner i avfallsmengdene og en reduksjon i utslippsfaktorene fra DEFRA i 2025 på 27 %.
Reduksjon knyttet til Pendling for ansatte forklares med færre kilometer rapportert for fossilbil, hybridbil, tog og motorsykkel i 2025, enn i 2024. I tillegg er det nedgang i utslipp fra elbil som hovedsakelig skyldes faktorbytte som tidligere omtalt.
I to kategorier har vi økte utslipp. I kategorien Oppstrøms transport og distribusjon er det en økning i utslipp som i stor grad skyldes økt aktivitet hos Forlagssentralen, grunnet vekst. I rapporteringsåret har det i tillegg vært økt reiseaktivitet som bidrar til en økning i utslipp for kategorien Forretningsreiser.
Tabellen under viser det totale utslippet fra klimaregnskapet per MNOK. I henhold til ESRS E1 skal nettoinntekt benyttes for å beregne faktoren. Nettoinntekt er ikke definert i ESRS eller i regnskapsdirektivet, IFRS. I dette klimaregnskapet legges det derfor til grunn driftsinntekter iht. konsernregnskapet. Driftsinntektene var 2 731 MNOK i 2024 og 2 917 MNOK i 2025. Se kapittel Konsernregnskap.
Tabell:Klimagassintensitet basert på driftsinntekter
Klimagassutslipp per driftsinntekter
2024
2025
%-vis endring
Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) per driftsinntekter (tCO2-e/MNOK)
4,9
4,2
-16 %
Totale klimagassutslipp (markedsbasert) per driftsinntekter (tCO2-e/MNOK)
4,9
4,1
-15 %
2.2 EU-taksonomien
Gyldendal er omfattet av kravene til rapportering etter EU-taksonomien. I tråd med gjeldende regelverk og de vedtatte forenklingsreglene har Gyldendal foretatt en vurdering av hvorvidt konsernets økonomiske aktiviteter er vesentlige for formålene med taksonomirapporteringen.
Vurderingen er gjennomført på KPI-nivå (omsetning, investeringsutgifter (CapEx) og driftsutgifter (OpEx)), og i samsvar med regelverket kan økonomiske aktiviteter som samlet utgjør mindre enn 10 % per KPI anses som uvesentlige og dermed holdes utenfor videre vurdering av taksonomi-omfattelse (eligibility) og taksonomi forenlighet (alignment).
Gyldendals virksomhet er hovedsakelig knyttet til utgivelse av bøker (analoge og digitale), digitale læremidler, distribusjon og butikk- og netthandel med bøker og andre varer. I tillegg har Gyldendal begrensede aktiviteter innenfor eiendomsdrift. Eiendomsrelaterte aktiviteter faller i utgangspunktet innenfor omfanget av EU-taksonomien, men vi har ingen omsetning knyttet til taksonomisomfattet aktivitet og driftsutgifter er vurdert som uvesentlige for taksonomirapporteringen basert på størrelsen på de tilhørende økonomiske bidragene. For investeringsutgifter er det økonomiske bidraget over 10 % og vi kan således ikke benytte oss av vesentlighetsunntaket.
2.2.1 Vurdering av tekniske kriterier
Konsernets eiendomsvirksomhet består av Gyldendal sitt hovedkontor på Sehesteds plass og Forlagsentralens logistikkanlegg på Langhus. Eierskap og drift av eiendom er aktiviteter som ikke er ansett som en del av kjernevirksomheten til konsernet. Gyldendal har identifisert fire taksonomiomfattede aktiviteter, men da det kun er investeringsutgifter som er ansett å være vesentlig vil vi kun omtale den taksonomi-omfattede aktiviteten knyttet til dette måltallet. I det følgende vil vi beskrive aktiviteten og tilhørende vurdering opp imot «vesentlig bidrag» og «ikke gjøre betydelig skade» (DNSH).
7.7 Anskaffelse og eierskap i bygninger
Gyldendalkonsernet eier sitt hovedkontor på Sehesteds plass og Forlagsentralens logistikkanlegg på Langhus, videre leier vi en del lokaler knyttet til butikkene i ARK.
I kriteriene for vesentlig bidrag innenfor begrensning av klimaendringer er det et krav at bygninger som er bygget før 31. desember 2020, skal ha minst et energisertifikat (EPC) klasse A. Alternativt må bygningen være innenfor de 15 % beste i den nasjonale eller regionale bygningsmassen uttrykt som operasjonelt primærenergibehov (PED) og vist ved passende dokumentasjon, som minst sammenligner ytelsen til den relevante eiendelen med ytelsen til den nasjonale eller regionale bygningsmassen som er bygget før 31. desember 2020, og som minst skiller mellom boliger og andre bygninger. Vi har ikke en energimerkeordning i Norge som er i samsvar med EUs krav til en slik ordning. Vi må derfor vurdere opp imot kriteriet om å være blant de 15 % beste i den nasjonale/regionale bygningsmassen. Vi har heller ingen offisiell statistikk som kan legges til grunn for nevnte rangering av de mest energieffektive byggene i landet eller regionen. Videre er det også et krav at når bygningen er stor, skal den drives effektivt gjennom overvåkning og vurdering av energiytelse. Det jobbes mye med prosesser og rutiner rundt effektiv overvåkning og styring av energiytelse, men vi vurderer det slik at det må jobbes en del mer med dette fremover for at det skal bli så effektivt som det kreves iht. taksonomiforordningen. Vi konkluderer derfor med at vi ikke oppfyller kriteriene knyttet til vesentlig bidrag innenfor begrensning av klimaendringer.
For miljømålet knyttet til vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer vurderer vi at vi ikke har innført tilstrekkelige klimarisiko- og robusthetsanalyser, eller tiltak for å redusere de fysiske klimarisikoene. Vi oppfyller dermed ikke kriteriene knyttet til vesentlig bidrag. Dermed vurderer vi at aktivitetene Gyldendal har innenfor eierskap i bygninger, er taksonomiomfattede, men ikke taksonomiforenelige.
2.2.3 Måltall i henhold til taksonomien
Omsetning: Samlet omsetning består av vare- og abonnementssalg gjennom digitale kanaler, distribusjon og butikksalg i ARK slik driftsinntekter er presentert i Note 3 og Note 4 i konsernregnskapet. Disse aktivitetene omfattes ikke av taksonomiregelverket i 2025. Andre inntekter, som for eksempel gevinst ved salg av eiendeler, inngår ikke i definisjonen av dette måltallet. Konsernintern omsetning innenfor aktiviteten knyttet til eiendomsdrift utgjør 36 MNOK. Av dette har vi ikke avdekket noe av aktivitetene som vil gi en inntekter som er taksonomiforenelige iht. taksonomien.
Driftsutgifter: Driftsutgifter knyttet til eiendomsdrift som er taksonomi-omfattet utgjør 1,17 % og er således mindre enn 10 % av konsernets totale driftsutgifter. I tråd med forenklingsreglene er disse økonomiske aktivitetene vurdert som uvesentlige og er ikke gjenstand for videre vurdering etter taksonomiens tekniske screeningkriterier.
Bruk av vesentlighetsunntaket gjør at måltallene i år ikke vil være sammenlignbare med fjorårets måltall.
Investeringer: Investeringer omfatter konsernets eiendeler innenfor tomter og bygninger, driftsløsøre og inventar, immaterielle eiendeler og leieavtaler (se Note 9, Note 10 og Note 11). Videre inkluderes også tilganger fra virksomhetssammenslutninger. Goodwill som er ervervet gjennom oppkjøp av virksomheter, samt generelle investeringer i aksjer og andeler, er ikke inkludert i måltallet for investeringer. Totale investeringsutgifter for konsernet utgjør 197 MNOK, men dette inkluderer også reforhandling av leieavtaler. Taksonomisomfattede investeringer for leieavtaler omfatter kun investeringer knyttet til nye leieforhold eller modifikasjoner på eksisterende leieavtaler, og er således ikke avstembart mot tilganger i note 11. Investeringsutgifter relatert til eiendomsdrift som er taksonomi-omfattet, utgjør 10,6 % av totale investeringer på 98 MNOK i 2025. I 2024 utgjorde de taksonomi-omfattede investeringene 15,7 % av 91 MNOK. Vi har ikke avdekket at noen av disse investeringene er taksonomi-forenelige.
Basert på vurderingene over har Gyldendal benyttet forenklingsreglene i EU-taksonomien for omsetning og driftskostnader da de samlet utgjør mindre enn 10 % per KPI. Følgelig er det ikke foretatt ytterligere vurderinger av om aktivitetene er taksonomiomfattede eller taksonomiforenelige i rapporteringsperioden. Mens for investeringer faller vi utenfor vesentlighetsunntaket. Tabellene nedenfor oppsummerer resultatene av vurderingene ovenfor.
Andel av omsetningen, investeringsutgiftene, driftsutgiftene fra produkter eller tjenester som er forbundet med økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, eller taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter – opplysninger for år 2025 (sammendrag av KPI-er)
2025
2024
KPI (1)
Sum (2)
Andel aktiviteter som er omfattet av taksonomien (3)
Taksonomi-forenelige aktiviteter (4)
Andel taksonomi-forenelige aktiviteter (5)
Begrensning av
klimaendringer (6)
Tilpasning til
klimaendringer (7)
Vann (8)
Sirkulær økonomi (9)
Forurensning (10)
Biologisk mangfold (11)
Andel muliggjørende aktiviteter (12)
Andel omstillingsaktiviteter (13)
Ikke-vurderte aktiviteter som anses som ikke-vesentlige (14)
Taksonomi-forenlige aktiviteter i det foregående regnskapsåret 2024 (15)
Andel taksonomiforenlige aktiviteter i det foregående regnskapsåret 2024 (16)
Tekst
NOK
%
NOK
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
NOK
%
Omsetning
2 917 084 052
0.00%
0
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0
0.00%
Investeringsutgifter
98 416 564
10,60%
0
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
10,60%
0
0.00%
Driftsutgifter
54 553 633
0.00%
0
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
1,17%
0
0.00%
Andel av investeringsutgiftene fra produkter eller tjenester som er forbundet med økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, eller taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter – opplysninger for år 2025 (spesifisert etter aktivitet)
Investeringsutgifter
2025
Miljømål for taksonomiforenlige aktiviteter
Økonomiske aktiviteter (1)
Kode (2)
KPI som er omfattet av taksonomien (andel av investerings-utgifter som er omfattet av taksonomien) (3)
Taksonomiforenlig KPI (pengeverdien av investerings-utgifter) (4)
Taksonomiforenlig KPI (andel av investerings-utgifter som er taksonomiforenlig) (5)
Begrensning av klimaendringer (6)
Tilpasning til klimaendringer (7)
Vann (8)
Sirkulær økonomi (9)
Forurensning (10)
Biologisk mangfold (11)
Muliggjørende aktiviteter (12)
Omstillings-aktiviteter (13)
Taksonomi-forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien
%
NOK
%
%
%
%
%
%
%
(M dersom det er relevant)
(O dersom det er relevant)
%
Anskaffelse og eierskap i bygninger
7.7
10,60%
0
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
Sum forenlighet per mål
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
Samlede investeringsutgifter
10,60%
0
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
0.00%
3. Sosiale forhold
3.1 Egen arbeidsstyrke (S1)
Strategi
3.1.2 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres interaksjon med strategi og forretningsmodeller (SBM-3)
Gyldendals vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til egen arbeidsstyrke er identifisert gjennom den doble vesentlighetsanalysen og gjelder konsernets egen drift. Analysen viser at ESRS S1 er vesentlig på et avgrenset område, og at påvirkningene og risikoene i hovedsak er knyttet til organisering, sammensetning og medvirkning i arbeidsstyrken, snarere enn til fysiske arbeidsforhold eller hendelser.
Det er identifisert én faktisk vesentlig negativ påvirkning knyttet til likebehandling og like muligheter for alle, relatert til mangfold i egen arbeidsstyrke. Gyldendal har en skjev kjønnsbalanse i deler av virksomheten, med overvekt av kvinner. En slik sammensetning kan påvirke arbeidsmiljøet ved at bredden i representasjon og perspektiver i mindre grad gjenspeiler mangfoldet i samfunnet som helhet. Dette kan ha betydning for hvordan inkludering, medvirkning og tilhørighet oppleves blant ansatte, særlig i deler av organisasjonen der ubalansen er mest fremtredende. Påvirkningen er vurdert å ha kort og mellomlang tidshorisont, ettersom sammensetningen av arbeidsstyrken kan endres over tid gjennom organisasjonsutvikling, rekruttering og interne tiltak.
Videre er det identifisert én vesentlig risiko knyttet til arbeidsvilkår og arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medvirkning. Risikoen er formulert som risiko for utilfredsstillende kvalitet i endringsprosesser, og er knyttet til høy endringstakt i konsernet. Dersom endringsprosesser ikke gjennomføres med tilstrekkelig involvering av arbeidsstyrken, kan dette påvirke kvaliteten i gjennomføringen, medarbeidertilfredshet og konsernets evne til å realisere strategiske mål. Risikoen er vurdert å ha både kort, mellomlang og lang tidshorisont, ettersom konsernet forventer å stå i endrings- og omstillingsprosesser over tid.
Tabellen under oppsummerer vesentlig påvirkning og risiko knyttet til egen arbeidsstyrke, hvor i verdikjeden de oppstår, og tilhørende tidshorisont.
Tabell: Vesentlige påvirkninger og risikoer knyttet til egen arbeidsstyrke
Underemne
Del-underemne
Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Tidshorisont
Likebehandling og like muligheter for alle
Mangfold
Faktisk negativ påvirkning:
Behov for økt mangfold, særlig knyttet til kjønnsbalanse
Kort, mellomlang sikt
Arbeidsvilkår
Foreningsfrihet, samarbeidsutvalg og arbeidernes rett til informasjon, høring og deltakelse
Risiko:
Risiko for utilfredsstillende kvalitet i endringsprosesser
Kort, mellomlang, lang sikt
Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1)
Gyldendalkonsernet har etablert policyer og retningslinjer som understøtter en systematisk og ansvarlig håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til egen arbeidsstyrke. Policyene er utformet for å sikre forsvarlige arbeidsforhold og understøtte konsernets arbeid med likebehandling, mangfold og ansattes medvirkning. Utvikling og revisjon av policyer og retningslinjer på dette området er forankret i konsernets overordnede styringsmodell og bygger på respekt for internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og gjeldende nasjonal lovgivning. Dette gjenspeiles også i relevante policyer og retningslinjer, se 3.2.2 Policyer i forbindelse med arbeidere i verdikjeden og 3.3.3 Policyer i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere.
Policyer knyttet til egen arbeidsstyrke, herunder varslingsrutiner, er tilgjengeliggjort for ansatte gjennom konsernets interne kanaler og kommuniseres blant annet ved ansettelse og ved vesentlige oppdateringer. De eies og besluttes av styret, mens ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.
Tabell: Policyer knyttet til egen arbeidsstyrke
Policy
Innhold
Oppfølging
Etiske retningslinjer for medarbeidere
Retningslinjene fastsetter forventninger til adferd og integritet i arbeidsforhold og understøtter en kultur preget av åpenhet, likebehandling og ansvarlighet. De bidrar til håndtering av risiko knyttet til medvirkning gjennom krav til respektfull dialog og varsling av kritikkverdige forhold.
Behandles årlig av styret.
Policy for mangfold og inkludering
Policyen beskriver prinsipper for mangfold, like muligheter og inkludering, og adresserer den identifiserte faktiske negative påvirkningen knyttet til behov for økt mangfold, særlig relatert til kjønnsbalanse.
Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold
Rutinene sikrer en forutsigbar varslingsprosess og vern mot gjengjeldelse, og understøtter en kultur for åpenhet og trygg medvirkning. De bidrar til håndtering av risiko knyttet til informasjon og involvering ved å gi ansatte en kanal for å melde fra om kritikkverdige forhold.
Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
3.1.4 Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger (S1-2)
Gyldendal har et godt forankret partssamarbeid, og saker knyttet til arbeidsforhold, organisering og endringsprosesser behandles blant annet i arbeidsmiljøutvalg og konsernutvalg, hvor både ledelse, tillitsvalgte, verneombud og HR er representert.
Dialogen med arbeidsstyrken benyttes som grunnlag for utforming og justering av retningslinjer, tiltak og beslutninger knyttet til arbeidsforhold, organisasjonsutvikling og arbeidsmiljø. Dette bidrar til at konsernets strategier og tiltak reflekterer både lovkrav og faktiske behov i organisasjonen.
Arbeidsstyrken har også tilgang til varslingskanaler og øvrige kanaler for å gi uttrykk for bekymringer eller innspill, noe som understøtter en åpen kultur og løpende forbedring.
Det er ikke etablert egne avtaler med arbeidstakerrepresentanter som særskilt regulerer arbeid med menneskerettigheter i egen arbeidsstyrke. Prinsipper om respekt for menneskerettigheter og likebehandling er forankret i konsernets etiske retningslinjer for medarbeidere.
3.1.5 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer (S1-3)
Alle medarbeidere og innleide i Gyldendal har rett til å varsle om bekymringer eller kritikkverdige forhold i virksomheten som vedkommende har kjennskap til.
Gyldendal har utarbeidet egne rutiner for varsling av kritikkverdige forhold og disse ligger lett synlig og tilgjengelig på vårt intranett.
Arbeidsstyrken skal alltid ha mulighet til å uttrykke bekymringer, varsle eller klage på eventuelle personalmessige forhold, utenom varslingskanalen, til enten egen leder, HR-avdeling, tillitsvalgt eller verneombud i hver virksomhet. Informasjon om HR, tillitsvalgte og verneombud er lett tilgjengelig i vår personalhåndbok.
3.1.6 Tiltak og ressurser (MDR-A, S1-4)
Under følger en oversikt over tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger og risikoer i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og hvordan tiltak skal evalueres.
Tabell: Tiltak knyttet til egen arbeidsstyrke
Faktisk negativ påvirkning
Tiltak
Status
Evaluering
Tidshorisont
Behov for økt mangfold, særlig knyttet til kjønnsbalanse
Mangfold vektlegges i rekrutteringsprosesser.
Opplæring og kompetanseutviklingstiltak innen mangfoldsledelse.
Pågår
Organisasjonsundersøkelse (annethvert år)
Personalstatistikk
Løpende
Risiko
Tiltak
Status
Evaluering
Tidshorisont
Risiko for utilfredsstillende kvalitet i endringsprosesser
Etablerte rutiner som følger tariffavtaler og gjeldende regelverk.
Partsamarbeid.
Kompetanseutvikling i endringsledelse for ledere.
Pågår
Organisasjonsundersøkelse (annethvert år)
Løpende
Tiltakene som ble identifisert i forbindelse med førstegangsrapporteringen etter CSRD er videreført og følges opp gjennom konsernets ordinære HR- og styringsprosesser.
Mål og måleindikatorer
3.1.7 Målsettinger (MDR-T, S1-5)
Gyldendal har etablert mål knyttet til egen arbeidsstyrke for å understøtte et helsefremmende, inkluderende og trygt arbeidsmiljø, og for å fremme mangfold, likebehandling og medarbeiderengasjement i konsernet. Målene inngår i konsernets ordinære HR-styring og oppfølging.
De fastsatte målene er utformet som styringsindikatorer for inkludering og medvirkning, og skal bidra til å håndtere den identifiserte negative påvirkningen knyttet til behov for økt mangfold samt risikoen for utilfredsstillende kvalitet i endringsprosesser.
Målet for mangfold, likestilling og inkludering måler ansattes opplevelse av likebehandling og tilhørighet. Selv om målet ikke direkte regulerer sammensetningen av arbeidsstyrken, gir det en indikasjon på om skjevheter i sammensetningen av arbeidsstyrken påvirker arbeidsmiljø og medvirkning negativt.
Medarbeiderengasjement, sykefravær og fravær av diskriminering eller trakassering fungerer som indikatorer på tillit, rettferdighet og involvering. Disse forholdene er sentrale for at endringsprosesser gjennomføres med tilfredsstillende kvalitet og medvirkning.
Resultater fra organisasjonsundersøkelser, personalstatistikk og dialog i partssamarbeidet har vært benyttet som grunnlag i utarbeidelse av målene. Arbeidsstyrkens erfaringer og tilbakemeldinger inngår dermed i grunnlaget for fastsettelse av målene.
Målene videreføres i 2025 og evalueres gjennom etablerte prosesser. Måloppnåelse rapporteres for første gang i 2025, og det oppgis derfor ikke sammenligningstall for 2024.
Tabell: Mål knyttet til egen arbeidsstyrke
Mål
Måleindikator
Måloppnåelse 2025
Tidsramme/evaluering
Gyldendal skal fremme et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø som bidrar til lavt sykefravær.
Sykefraværet i konsernet bør ikke overstige 6 %.
5,4 %
Kort og mellomlang sikt.
Årlig evaluering.
Gyldendal skal være en arbeidsplass som fremmer høyt medarbeiderengasjement og arbeidsglede.
Medarbeiderengasjement minimum være 74/100 poeng.
75/100
Kort, mellomlang og lang sikt.
Evaluering annethvert år.
Gyldendals medarbeidere skal ikke oppleve diskriminering eller trakassering.
Antall rapporterte tilfeller av diskriminering eller trakassering skal være 0.
0
Kort, mellom og lang sikt.
Årlig evaluering.
Gyldendal skal jobbe for et arbeidsmiljø der mangfold og like muligheter for alle fremmes.
Mangfold, likestilling og inkludering minimum 80/100 poeng.
83/100
Kort, mellomlang og lang sikt.
Evaluering annethvert år.
Rapporteringen for 2025 viser at Gyldendal har oppnådd resultater i tråd med eller over de fastsatte målene knyttet til egen arbeidsstyrke. Den høye skåren på mangfold, likestilling og inkludering indikerer at ansatte opplever arbeidsmiljøet som inkluderende og preget av likebehandling. Dette tilsier at den identifiserte strukturelle ubalansen i representasjon i begrenset grad gir negative utslag i arbeidsmiljø og medvirkning. Resultatene reduserer dermed påvirkningens alvorlighetsgrad, men endrer ikke vurderingen av at sammensetningen i deler av virksomheten fortsatt utgjør en faktisk negativ påvirkning knyttet til representasjon og perspektivbredde.
Tilsvarende gir resultatet for medarbeiderengasjement og fravær av rapporterte tilfeller av diskriminering eller trakassering indikasjoner på et arbeidsmiljø preget av tillit og involvering. Dette styrker konsernets forutsetninger for å gjennomføre endringsprosesser med tilfredsstillende kvalitet og medvirkning, og bidrar til å redusere den identifiserte risikoen på området.
Målene benyttes som styringsmål over tid, og resultatene inngår som grunnlag for videre oppfølging og prioriteringer.
3.1.8 Om egne ansatte
Egenskaper ved egne ansatte (S1-6)
Tabell: Informasjon om antall ansatte etter kjønn
Kjønn
Antall ansatte 2025
Antall ansatte 2024
Menn
310
319
Kvinner
1 443
1 445
Totalt antall ansatte
1 753
1 764
Tabell: Informasjon om antall ansatte etter kontraktstype, fordelt på kjønn
Kontraktstype 2025
Menn
Kvinner
Totalt
Antall faste ansatte
264
1 094
1 358
Antall midlertidig ansatte
5
54
59
Antall ansatte uten garantert arbeidstid
41
295
336
Totalt antall ansatte
310
1 443
1 753
Kontraktstype 2024
Menn
Kvinner
Totalt
Antall faste ansatte
270
1 088
1 358
Antall midlertidig ansatte
5
45
50
Antall ansatte uten garantert arbeidstid
44
312
356
Totalt antall ansatte
319
1 445
1 764
Antall ansatte er oppgitt som antall personer ved utgangen av rapporteringsperioden og inkluderer både hel- og deltidsansatte. Butikkene i ARK har en høy andel deltidsansatte og antall årsverk for konsernet er dermed vesentlig lavere, totalt 828 i 2025. For mer informasjon om antall årsverk, se Note 2 i konsernregnskapet.
Tabell: Antall sluttet og turnoverrate
Beskrivelse
2025
2024
Antall faste ansatte som har sluttet gjennom året
222
222
Turnoverrate
16,3 %
16,2 %
Turnoverrate er beregnet basert på antall faste ansatte som har sluttet gjennom året, sett opp mot gjennomsnittlig antall faste ansatte i perioden (definert som antall personer). Nøkkeltallet ble i fjor presentert som antall faste ansatte som har sluttet gjennom året relativt til gjennomsnittlig antall ansatte totalt, men dette er i årets rapportering korrigert til å utelukkende rapporteres basert på faste ansatte. Nøkkeltallet for 2024 er korrigert fra fjorårets rapportering, for å fremstille sammenlignbare tall.
Turnoverraten er preget av at ARK alltid har en andel faste ansatte på deltid som slutter og starter hvert år. Av de 222 faste ansatte som sluttet i løpet av 2025 var 160 butikkmedarbeidere i ARK.
Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet (S1-8)
100 % av medarbeiderne i Gyldendalkonsernet berøres av inngåtte kollektivavtaler i virksomhetene. Fagorganiserte og uorganiserte behandles likt.
Arbeidsmiljøutvalgene i Gyldendal dekker alle medarbeidere. Her er arbeidstakerrepresentanter involvert. I bedriftsklubbene og i forbindelse med kollektivforhandlinger er de organiserte representert.
Mangfoldsindikatorer (S1-9)
Gyldendals toppledergruppe, definert som konsernledelsen inkludert konsernsjefen, besto ved utgangen av 2025 av fire menn (80 %) og en kvinne (20 %). Dette er tilsvarende som i 2024.
Tabell: Aldersfordeling
Aldersfordeling 2025
Antall ansatte
% av totalt antall ansatte
Under 30 år
775
45,2 %
Mellom 30 og 50 år
641
37,4 %
Over 50 år
298
17,4 %
Aldersfordeling 2024
Antall ansatte
% av totalt antall ansatte
Under 30 år
785
44,5 %
Mellom 30 og 50 år
659
37,4 %
Over 50 år
320
18,1 %
Tabellen viser aldersfordelingen for alle ansatte i konsernet. Antall ansatte er oppgitt som antall personer ved utgangen av rapporteringsperioden.
Arbeidsmiljø
Følgende informasjon svarer ut kravene i regnskapsloven §2-2 tiende ledd.
Det ble i rapporteringsåret registrert én arbeidsrelatert ulykke i konsernet. Ulykken hadde mindre alvorlighetsgrad, selv om den førte til langtidssykefravær.
Gyldendal hadde i 2025 et sykefravær på 5,4 % mot 6,7 % i 2024. Forlagssentralen og ARK har et høyere sykefravær enn våre andre virksomheter på grunn av mer fysisk krevende arbeid.
Indikatorer for godtgjøring (S1-16)
Tabell: Indikatorer for godtgjøring
Beskrivelse
2025
2024
Prosentvis forskjell i lønn mellom kjønnene
27,6 %
28,5 %
Årlig samlet godtgjøringsgrad
9,5
9,1
Lønnsforskjellen mellom kjønnene er definert som forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom mannlige og kvinnelige ansatte, uttrykt i prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte. For beregning av forskjell i gjennomsnittlig lønn mellom kjønnene er timelønn for alle ansatte per 31.12. lagt til grunn. ARK er den virksomheten i konsernet med flest antall ansatte (1299) og det er også her kvinneandelen er høyest (89 %). ARK har i tillegg størst andel deltidsansatte og ansatte som jobber på tarifflønn, samt størst andel ansatte under 30 år. Rapportering på lønnsforskjeller innad i konsernets virksomheter viser også at det i hovedsak er ARK som har vesentlige forskjeller i lønn mellom mannlige og kvinnelige ansatte. Dette begrunnes blant annet med stort spenn i stillingskategorier med ulike krav til utdanning, ansiennitet og arbeidserfaring. Det at ARK er konsernets største virksomhet og at ulikhetene i tillegg er størst i denne virksomheten, påvirker forskjellen i gjennomsnittlig lønn mellom kjønnene når man ser konsernet samlet under ett.
For å beregne årlig samlet godgjøringsgrad er samlet årlig godgjøring definert til å inkludere avtalt årslønn, utbetalt bonus og eventuell fast bilgodtgjørelse. Beregningen er basert på alle ansatte per 31.12. Nøkkeltallet viser forholdet mellom årlig samlet godtgjøring for den best betalte personen og medianverdien av årlig samlet godtgjøring for alle ansatte (ekskludert den høyest betalte personen). Nøkkeltallet påvirkes av at over 70 % av konsernets ansatte jobber i ARKs butikker med høy andel av tarifflønn og unge medarbeidere.
Hendelser og klager, samt påvirkninger knyttet til menneskerettigheter (S1-17)
I rapporteringsperioden har det ikke vært rapportert hendelser eller klager knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke.
Tabell: Diskriminering
Beskrivelse
2025
2024
Det totale antallet tilfeller av diskriminering, inkludert trakassering, rapportert i perioden
0
0
Antall klager innsendt gjennom kanaler for varsling for egen arbeidsstyrke
0
1
Antall klager innsendt til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv
0
0
Sum av bøter, straff og erstatning som følge av hendelser knyttet til diskriminering og trakassering
0
0
Tabell: Alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter
Beskrivelse
2025
2024
Antall alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke (eksempelvis tvangsarbeid, menneskehandel eller barnearbeid)
0
0
Antall alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke hvor FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ikke er respektert
0
0
Sum av bøter, straff og erstatning som følge av alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke
0
0
3.2 Arbeidere i verdikjeden (S2)
For ESRS S2 har vi benyttet oss av lempelser i henhold til innfasingsregler i ESRS Quick Fix. Dette innebærer at rapporteringen følger kravene i ESRS 2 punkt 17.
Strategi
3.2.1 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodeller
Innkjøp av Gyldendals egenproduserte bøker kommer i all hovedsak fra trykkerier i Europa. Innkjøpte tjenester i forbindelse med Gyldendals lydproduksjon, digitale læremidler og Rettsdatas digitale produkter gjøres i hovedsak fra leverandører i Norge. Majoriteten av vareinnkjøpene til ARK gjøres fra merkevareleverandører og distributører som i hovedsak er lokalisert i Europa, men en rekke av disse har underleverandører i land som kan inneha risiko for potensiell negativ påvirkning som eksempelvis Kina, Hongkong og Vietnam. I arbeidet med forståelsen for risiko for negativ påvirkning er det sett til tredjeparter som eksempelvis ITUC Global Rights Index, CIVICUS Monitor og Global Slavery Index.
Tabellen under oppsummerer hvilke vesentlige potensielle negative påvirkninger som er identifisert knyttet til arbeidere i verdikjeden, hvor i verdikjeden de kan inntreffe, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn. Det er ikke identifisert vesentlige positive påvirkninger, risikoer eller muligheter relatert til arbeidstakere i verdikjeden.
Tabell: Vesentlige påvirkninger knyttet til arbeidere i verdikjeden
Underemne
Del-underemne
Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Hvor i verdikjede
Tidshorisont
Arbeidsvilkår
Lønn
Arbeidstid
Potensiell negativ påvirkning: Brudd på arbeidstakerrettigheter hos leverandører og underleverandører utenfor Europa/i høyrisikoland
Oppstrøms
Kort, mellomlang og lang sikt
Arbeidsvilkår
Arbeidsmiljø
Potensiell negativ påvirkning:
Manglende HMS hos leverandører og/eller underleverandører
Oppstrøms
Kort, mellomlang og lang sikt
Arbeidsvilkår
Foreningsfrihet, herunder samarbeidsutvalg
Potensiell negativ påvirkning: Manglende former for demokratisk valgt arbeiderrepresentasjon hos leverandører og samarbeidspartnere
Oppstrøms
Kort, mellomlang og lang sikt
Håndtering av påvirkninger, risiko og muligheter
3.2.2 Policyer i forbindelse med arbeidere i verdikjeden
I Gyldendal er det etablert retningslinjer i form av styrende dokumenter som søker å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeden. Policy for bærekraftig forretningspraksis og retningslinjer for leverandører er basert på anerkjente FN- og ILO konvensjoner og rutine for aktsomhetsvurderinger er fundamentert på OECDS veiledende prinsipper. Etiske retningslinjer og policy eies og besluttes av styret, mens rutinen eies og besluttes av konsernledelsen. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring. Alle dokumentene er tilgjengelig på intranett, mens Policy for bærekraftig forretningspraksis og Etiske retningslinjer for leverandører i tillegg er offentlig tilgjengelig på våre nettsider. Rutine for aktsomhetsvurderinger er enda ikke implementert for Forente Forlag og Megafon Forlag.
Tabell: Policyer knyttet til arbeidere i verdikjeden
Policy
Innhold
Oppfølging
Etiske retningslinjer for medarbeidere
Retningslinjene understøtter vårt mål om etisk forretningsdrift.
Behandles årlig av styret.
Policy for bærekraftig forretningspraksis
Policyen forplikter Gyldendal til å respektere grunnleggende arbeidstakerrettigheter i hele leverandørkjeden og legger OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv til grunn. Den understøtter arbeidsvilkår for arbeidere i verdikjeden ved å definere krav til menneske- og arbeidstakerrettigheter.
Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Etiske retningslinjer for leverandører
Retningslinjene definerer krav til leverandørers arbeid med aktsomhetsvurderinger, samt etterlevelse av våre prinsipper for bærekraftig forretningspraksis. Retningslinjene understøtter arbeidsvilkår ved å stille eksplisitte krav til at lønn minst skal være i tråd med nasjonal minstelønn eller bransjestandard, HMS og fagorganisering & kollektive forhandlinger i tråd med ILO-konvensjoner.
Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Rutine for aktsomhetsvurderinger
Rutinen støtter arbeidsvilkår ved åoperasjonalisere kravene gjennom risikobasert kartlegging av leverandører, særlig knyttet til geografi og bransje, samt krav om forebyggende og korrigerende tiltak der risiko for brudd på lønn og arbeidstid avdekkes. Rutinen definerer arbeidsprosess, roller og ansvar.
Behandles minimum annethvert år i konsernledelsen.
3.2.3 Tiltak og ressurser
I rapporteringsåret er det arbeidet videre med å vurdere overordnet risiko knyttet til leverandører hos virksomhetene, hvor geografi for produksjon/hovedråvare og eventuell iboende risiko vurderes ved hjelp av blant annet Human Rights Risk Map og List of Goods Produced by Child Labor or Forced Labor. For én leverandør med virke i India er det innhentet revisjonsrapport for gjennomgang og oppfølging. Rutine for arbeidet med aktsomhetsvurderinger er oppdatert i rapporteringsåret med sikte på bedret brukervennlighet. I tillegg er det arbeidet med kompetanseheving tilknyttet aktsomhetsvurderinger og innkjøp.
Mål og måleindikatorer
3.2.4 Målsettinger
Som beskrevet i kapittel 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1) er det forankret mål på området.
Tabell: Mål knyttet til arbeidere i verdikjeden
Mål
Måleindikator
Tidsramme/evaluering
Gyldendal skal ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter for arbeidere i verdikjeden ved å sikre etterlevelse av vår policy for bærekraftig forretningspraksis.
Gjennomført aktsomhetsvurdering av 70 % av våre viktigste leverandører innen utgangen av 2027.
Kort og mellomlang sikt.
Løpende evaluering, rapportering årlig.
Gyldendal skal sikre at arbeidet med aktsomhetsvurderinger hos virksomhetene er i tråd med rutinen for aktsomhetsvurderinger.
Gjennomførte kompetansetiltak.
Kort, mellomlang og lang sikt.
Årlig evaluering.
I rapporteringsåret 2025 har Gyldendal fulgt opp målene knyttet til arbeidere i verdikjeden gjennom konkrete tiltak integrert i konsernets ordinære virksomhet. Måloppnåelse rapporteres for første gang i 2025 og det oppgis derfor ikke sammenligningstall for 2024.
I rapporteringsperioden er det kartlagt overordnet risiko som tar for seg landrisiko knyttet til Gyldendals verdikjeder og iboende risiko knyttet til råvarer/produkter i ARKs sortiment, profileringsartikler, maskinvare, emballasje, husdrift og bokproduksjon. Basert på overordnet risiko er 50 % av de viktigste leverandørene ferdig vurdert, mens det for resterende leverandører er planlagt ytterlige tiltak innen aktsomhetsvurderinger for kommende rapporteringsperiode.
Det er i rapporteringsperioden avholdt et kompetanseforløp relatert til kompetansebygging innenfor aktsomhetsvurderinger og tilhørende rutine. Forløpet besto i innledende møter i ledergruppene til virksomhetene der rutinen ble gjennomgått. Deretter ble det gjennomført en opplæringssesjon for medarbeidere med avtale-, innkjøps-, kategori- og bærekraftsansvar. Det er i rapporteringsperioden også utarbeidet et digitalt kurs i aktsomhetsvurderinger som vil være en del av et obligatorisk kursforløp for 2026.
3.3 Forbrukere og sluttbrukere (S4)
For ESRS S2 har vi benyttet oss av lempelser i henhold til innfasingsregler i ESRS Quick Fix. Dette innebærer at rapporteringen følger kravene i ESRS 2 punkt 17.
Strategi
3.3.1 Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodeller
Gyldendals vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til forbrukere og sluttbrukere er nært knyttet til konsernets kjernevirksomhet som innholdsprodusent, formidler og leverandør av produkter og tjenester innen litteratur, læring og kunnskap.
Det er identifisert flere faktiske positive påvirkninger knyttet til informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og sluttbrukere. Gjennom utgivelse av bøker og produksjon av innhold bidrar Gyldendal til økt meningsytring, kunnskap og innsikt i samfunnet. Konsernet formidler pålitelig og kvalitetssikret informasjon som fremmer kritisk tenkning, utdannelse, språk og kultur, og fremmer ytringsfrihet som en grunnleggende verdi.
Videre er det identifisert en potensiell positiv påvirkning knyttet til sosial inkludering, gjennom bidrag til mangfold i utgivelser og produkter. Et bredt og mangfoldig tilbud kan bidra til økt representasjon og tilgjengelighet for ulike grupper i samfunnet.
Det er også identifisert én vesentlig risiko knyttet til informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og sluttbrukere. Endringer i lover og forskrifter kan medføre betydelige kostnadspåslag for konsernet, noe som kan påvirke utvikling, tilgjengelighet og prising av produkter og tjenester.
De identifiserte påvirkningene og risikoen er tett koblet til konsernets forretningsmodell og strategi. Tillit til innholdets kvalitet, integritet og ansvarlighet er en grunnleggende forutsetning for Gyldendals virksomhet og langsiktige verdiskaping.
Tidshorisontene for de identifiserte påvirkningene og risikoen er vurdert som korte, mellomlange og lange, ettersom disse er direkte knyttet til konsernets løpende kjernevirksomhet og forretningsmodell, og dermed materialiserer seg kontinuerlig over tid.
Tabell: Vesentlige påvirkninger og risikoer knyttet til forbrukere og sluttbrukere
Underemne
Del-underemne
Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet
Tidshorisont
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere
Tilgang på sikker-/ kvalitetsinformasjon
Faktisk positiv påvirkning:
Gyldendal utgir bøker og produserer innhold som bidrar til økt meningsytring, kunnskap og innsikt blant befolkningen i samfunnet (nedstrøm)
Kort, mellomlang og lang sikt
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere
Tilgang på sikker-/ kvalitetsinformasjon
Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal er en formidler av pålitelig og kvalitetssikret informasjon som fremmer kritisk tenkning, utdannelse, språk og kultur i det norske samfunnet
(nedstrøm).
Kort, mellomlang og lang sikt
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere
Ytringsfrihet
Faktisk positiv påvirkning:
Gyldendal fremmer ytringsfrihet som en grunnleggende verdi i samfunnet (nedstrøm).
Kort, mellomlang og lang sikt
Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere
Ikke-diskriminering
Potensiell positiv påvirkning:
Bidrag til mangfold i utgivelser og produkter.
Kort og mellomlang sikt
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere
Privatliv
Risiko:
Endringer i lover og forskrifter kan medføre betydelige kostnadspåslag.
Kort, mellomlang og lang sikt
Håndtering av påvirkninger, risiko og muligheter
3.3.3 Policyer i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere
Gyldendal har etablert policyer og retningslinjer som understøtter ansvarlig innholdsutvikling, formidling og samhandling med forbrukere og sluttbrukere. Policyene er forankret i konsernets styringsmodell og bygger på prinsipper om redaksjonell integritet, ytringsfrihet, kvalitet og etisk forretningspraksis.
Policyer knyttet til forbrukere og sluttbrukere eies og besluttes av styret, mens ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring. Etisk rammeverk for utgivelser eies og besluttes av administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag.
Policyene er tilgjengelig for ansatte via konsernets interne kanaler.
Tabell: Policyer knyttet til forbrukere og sluttbrukere
Policy
Innhold
Oppfølging
Etiske retningslinjer for medarbeidere
Regulerer ansvarlig adferd, integritet og samhandling som bidrar til tillit, kvalitet og ansvarlighet i møte med forbrukere og sluttbrukere.
Behandles årlig av styret.
Policy for mangfold og inkludering
Understøtter arbeid med mangfold og ikke-diskriminering i organisasjonen samt i utvikling av produkter og tjenester. Bidrar til potensiell positiv påvirkning knyttet til sosial inkludering gjennom mangfold i utgivelser og tilbud.
Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Etisk rammeverk for utgivelser
Gir føringer for etiske vurderinger i innholdsutvikling og utgivelser, herunder hensyn til ytringsfrihet, sårbare grupper og kvalitetssikring av informasjon. Understøtter faktiske positive påvirkninger knyttet til informasjonsrelaterte konsekvenser og ytringsfrihet.
Behandles årlig av styret.
Policy for personvern
Regulerer ansvarlig og lovmessig behandling av personopplysninger knyttet til forbrukere og sluttbrukere. Adresserer vesentlig risiko knyttet til privatliv, herunder konsekvenser av endringer i lover og forskrifter.
Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Policy for informasjonssikkerhet
Regulerer sikker og forsvarlig håndtering av informasjonsverdier, inkludert informasjon som berører forbrukere og sluttbrukere. Understøtter tillit til innhold, systemer og tjenester, og er relevant for håndtering av risiko knyttet til informasjons- og personvernhensyn.
Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
3.3.6 Tiltak og ressurser
Å sikre en bred portefølje, distribusjon og salg av bøker og innhold som dekker ulike perspektiver og samfunnsspørsmål, både analogt og digitalt, er en del av vår kjernevirksomhet. Det arbeides regelmessig med opplæring for redaktører i kritisk tenkning og kildekritikk. Vi arbeider med tett oppfølging og støtte til forfattere, særlig der utgivelsen vil kunne bli oppfattet som kontroversiell. I tillegg gis det regelmessig opplæring for ledere og medarbeidere i personvern og sikkerhet. Vi samarbeider med utvalgte universiteter om temaer knyttet til ytringsfrihet og det gis intern opplæring på feltet.
For å sikre at våre utgivelser er tilgjengelig for alle, jobber vi gjennomgående redaksjonelt, teknisk og designmessig med universell utforming. Vi gir ut flere læremidler med særskilt tilrettelegging, og bidrar til et tilbud for elevgrupper med ulike funksjonsvariasjoner.
I rapporteringsåret er det arbeidet med at våre læremidler skal speile mangfoldet i norske klasserom, med utgangspunkt i Opplæringslovens formålsparagraf. Den redaksjonelle formidlingen skal bidra til at hver elev kan utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. For å bidra til å gjøre den norske litterære offentligheten mer representativ for samfunnet som helhet deles Gyldendalstipendets ut årlig. Stipendet er tiltenkt skrivende med minoritetserfaring.
I rapporteringsåret har vi videreført dialog med tilsyn og myndigheter for å sikre forståelse og etterlevelse av gjeldende regelverk. Det arbeides kontinuerlig med etterlevelse av krav til universell utforming, personvern og IT-sikkerhet i våre digitale produkter, herunder kompetansehevende tiltak for relevante medarbeidere.
Mål og måleindikatorer
3.3.7 Målsettinger
Gyldendal har etablert mål knyttet til forbrukere og sluttbrukere som del av konsernets bærekraftsarbeid og strategiske prioriteringer. Målene er basert på vesentlighetsanalysen og benyttes som styringsmål over tid.
Tabell: Mål knyttet til forbrukere og sluttbrukere
Mål
Måleindikator
Tidsramme/evaluering
Gyldendal skal bidra til at dagens elever og studenter får kompetanse for morgendagens utfordringer.
Kvantitativ årlig undersøkelse blant lærere på 1.–13. trinn.
Kort, mellomlang og lang sikt.
Årlig evaluering.
Gyldendal skal være en sterk og prinsipiell stemme i ytringsfrihetsspørsmål.
Initiativer og bidrag som fremmer ytringsfrihet per år.
Kort, mellomlang og lang sikt
Årlig evaluering.
Gyldendal skal bidra til å fremme leselyst og leseglede.
Initiativer og bidrag som fremmer lesing per år.
Kort, mellomlang og lang sikt.
Årlig evaluering.
Gyldendal skal benytte data og innsikt til å utvikle de beste produktene og tjenestene i våre brukeres interesse og i henhold til gjeldende regelverk.
Ingen avvik rapportert til Forbrukertilsynet eller Markedsrådet.
Ingen sanksjoner fra Datatilsynet i innmeldte saker.
Kort, mellomlang og lang sikt.
Løpende evaluering, rapportering årlig.
I rapporteringsåret 2025 har Gyldendal fulgt opp målene knyttet til forbrukere og sluttbrukere gjennom konkrete tiltak integrert i konsernets ordinære virksomhet. Måloppnåelse rapporteres for første gang i 2025.
For målet knyttet til utvikling av læremidler er resultatene fra den kvantitative undersøkelsen blant lærere på 1.–13. trinn lagt til grunn. Undersøkelsen bekrefter at læremidlene oppleves som relevante og tilpasset undervisningsbehovene i norske klasserom, og inngår som beslutningsgrunnlag i videre redaksjonell utvikling.
Arbeidet med å fremme mangfold og representasjon i utgivelser er fulgt opp gjennom redaksjonelle prioriteringer og tildeling av Gyldendalstipendet til skrivende med minoritetserfaring i rapporteringsåret. I tillegg har det vært et løpende redaksjonelt fokus på mangfold i læremidler og innhold rettet mot barn og unge. Gyldendal har videreført et systematisk arbeid med universell utforming og tilgjengelighet i både trykte og digitale produkter.
Det er ikke rapportert avvik til Forbrukertilsynet eller Markedsrådet, og det er ikke mottatt sanksjoner fra Datatilsynet i perioden.
Samlet sett vurderes måloppnåelsen for 2025 som tilfredsstillende, og det er ikke identifisert forhold som tilsier vesentlige avvik fra de fastsatte målene.
4. Styringsmessige forhold
4.1 Forretningsskikk (G1)
I arbeidet med vesentlighetsanalysen ble det identifisert en risiko knyttet til forretningsskikk. Risikoen knytter seg til at leverandører i verdikjeden ikke etterlever Gyldendals etiske retningslinjer for leverandører, herunder krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og ansvarlig forretningspraksis. Slike brudd kan oppstå hos enkeltleverandører over tid, og vurderes derfor å ha relevans på kort, mellomlang og lang sikt. Det er ikke identifisert noen vesentlige påvirkninger eller muligheter innenfor forretningsskikk.
Tabell: Vesentlig risiko knyttet til forretningsskikk
Underemne
Del-underemne
Påvirkning, risiko og mulighet
Verdikjede
Tidshorisont
Forretningsskikk
God forretningsskikk og bedriftskultur
Risiko:
Risiko for brudd på Gyldendals etiske retningslinjer for leverandører
Oppstrøms
Kort, mellomlang og lang sikt
4.1.3 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur (G1-1, MDR-P)
Gyldendals retningslinjer for forretningsskikk er ment å skape trygghet rundt hva som er forventet adferd hos konsernets ansatte og leverandører. De styrende dokumentene eies og besluttes av styret, mens ledelsen er ansvarlig for implementering og opplæring. Policyene er tilgjengelig for ansatte via konsernets interne kanaler. Policy for bærekraftig forretningspraksis og Etiske retningslinjer for leverandører er i tillegg offentlig tilgjengelig på konsernets nettsider. Policy for innkjøp er per rapporteringsåret ikke implementert for Forente Forlag og Megafon Forlag.
Etiske retningslinjer for leverandører er en del av konsernets kontraktsgrunnlag og skal signeres av leverandører ved inngåelse av avtaler. Retningslinjene beskriver forventninger til at leverandører arbeider målrettet og systematisk med etterlevelse av Gyldendals prinsipper for bærekraftig forretningspraksis, herunder grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, antikorrupsjon, dyrevelferd og miljø.
Som del av konsernets arbeid med forretningsskikk har Gyldendal etablert rutiner for varsling av kritikkverdige forhold. Rutinen beskriver hvordan ansatte og innleide kan melde fra om forhold som er i strid med gjeldende regelverk, interne retningslinjer eller etiske normer. Varsling kan skje gjennom interne kanaler, herunder nærmeste leder, HR, verneombud, tillitsvalgt eller styreleder, samt via en ekstern varslingsløsning driftet av tredjepart, med mulighet for anonym varsling. Innkomne varsler vurderes og følges opp i tråd med fastsatte prinsipper for konfidensialitet, habilitet og forsvarlig saksbehandling.
Opplæring i forretningsskikk er en integrert del av implementeringen av konsernets policyer. Opplæringen retter seg mot relevante medarbeidere, særlig ledere og funksjoner med ansvar for innkjøp, leverandørdialog og etterlevelse. Opplæringen gjennomføres blant annet ved ansettelse og ved vesentlige oppdateringer av styringsdokumenter, og tilpasses rolle og ansvar. Omfang og dybde varierer etter funksjon, med særlig vekt på praktisk anvendelse av etiske retningslinjer og krav til ansvarlig forretningspraksis. I rapporteringsåret er det gjennomført kompetansehevende aktiviteter innen etisk forretningsskikk og ansvarlig leverandøroppfølging, rettet mot relevante funksjoner.
Tabell: Policyer knyttet til forretningsskikk
Innhold
Innhold
Oppfølging
Etiske retningslinjer for medarbeidere
Retningslinjene understøtter forretningsskikk ved å fastsette forventninger til høy etisk standard, integritet, antikorrupsjon og ansvarlig forretningspraksis hos medarbeidere. Retningslinjene beskriver også overordnede forventninger til leverandører og samarbeidspartnere, som utfylles av mer detaljerte krav i konsernets innkjøpspolicy og etiske retningslinjer for leverandører.
Behandles årlig av styret.
Etiske retningslinjer ble revidert i 2024.
Policy for bærekraftig forretningspraksis (tilgjengelig eksternt på våre nettsider)
Policyen støtter opp om forretningsskikk ved å forankre forventningene til leverandører i OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper, og tydeliggjør Gyldendals ansvar for å arbeide risikobasert med oppfølging av leverandørkjeden.
Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Policy for innkjøp
Policyen stiller krav om at bærekraftig forretningspraksis, herunder etikk, menneskerettigheter og sosial ansvarlighet, inngår som obligatoriske vurderingskriterier ved valg av leverandører. Policyen stiller videre krav til systematisk leverandørvurdering, skriftlige avtaler, tydelig kontraktseier og aktiv kontraktsoppfølging.
Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Etiske retningslinjer for leverandører
(tilgjengelig eksternt på våre nettsider)
Retningslinjene fastsetter tydelige minimumskrav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, HMS, lønn, arbeidstid, foreningsfrihet, miljø og antikorrupsjon. Retningslinjene skal signeres av leverandør og vedlegges kontrakt, noe som reduserer risiko for uklarhet rundt forventninger og etterlevelse.
Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer.
Vedlegg – Datapunkter fra annen EU-lovgivning (IRO-2)
Rapporterings-krav
Paragraf
Beskrivelse
SFDR
Pillar 3
For-ordningen om referanse-verdier
EU Klima-for-ordningen
Henvisning til kapittel
ESRS 2 GOV-1
21 (d)
Kjønnsfordeling i styret
X
X
1.2.1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (GOV-1)
ESRS 2 GOV-1
21 (e)
Prosentdel av styremedlemmer som er uavhengige
X
1.2.1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (GOV-1)
ESRS 2 GOV-4
30
Erklæring om aktsomhetsvurdering
X
1.2.4 Erklæring om aktsomhetsvurderinger (GOV-4)
ESRS 2 SBM-1
40 (d) i
Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel
X
X
X
Ikke relevant
ESRS 2 SBM-1
40 (d) ii
Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon
X
X
Ikke relevant
ESRS 2 SBM-1
40 (d) iii
Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen
X
X
Ikke relevant
ESRS 2 SBM-1
40 (d) iv
Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk
X
Ikke relevant
ESRS E1-1
14
Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050
X
2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1)
ESRS E1-1
16 (g)
Foretak utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen
X
X
Ikke relevant
ESRS E1-4
34
Mål for reduksjon av klimagassutslipp
X
X
X
2.1.5 Målsettinger (MDR-T, E1-4)
ESRS E1-5
38
Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning)
X
2.1.6 Energiforbruk og energimiks (E1-5)
ESRS E1-5
37
Energiforbruk og energimiks
X
2.1.6 Energiforbruk og energimiks (E1-5)
ESRS E1-5
40-43
Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning
X
2.1.6 Energiforbruk og energimiks (E1-5)
ESRS E1-6
44
Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp
X
X
X
2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1)
ESRS E1-6
53-55
Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp
X
X
X
2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1)
ESRS E1-7
56
Fjerning av klimagasser og klimakvoter
X
Ikke relevant
ESRS E1-9
66
Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer
X
Ikke relevant
ESRS E1-9
66 (a); 66 (c)
Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko; Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko
X
Ikke relevant
ESRS E1-9
67 (c)
Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste eiendom etter energieffektivitetsklasser
X
Ikke relevant
ESRS E1-9
69
Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter
X
Ikke relevant
ESRS E2-4
28
Mengden av hvert forurensende stoff som er oppført i vedlegg II til E-PRTR-forordningen (europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer), som slippes ut i luft, vann og jord
X
Ikke vesentlig
ESRS E3-1
9
Vann og marine ressurser
X
Ikke vesentlig
ESRS E3-1
13
Særskilt policy
X
Ikke vesentlig
ESRS E3-1
14
Bærekraftige havområder
X
Ikke vesentlig
ESRS E3-4
28 (c)
Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om igjen
X
Ikke vesentlig
ESRS E3-4
29
Samlet vannforbruk i m³ per nettoinntekt av egen virksomhet
X
Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-3 E4
16 (a) i
X
Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-3 E4
16 (b)
X
Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-3 E4
16 (c)
X
Ikke vesentlig
ESRS E4-2
24 (b)
Bærekraftig areal-/landbrukspraksis eller -policy
X
Ikke vesentlig
ESRS E4-2
24 (c)
Bærekraftige metoder eller policyer for havområder
X
Ikke vesentlig
ESRS E4-2
24 (d)
Policyer for å håndtere avskoging
X
Ikke vesentlig
ESRS E5-5
37 (d)
Ikke-gjenvunnet avfall
X
Ikke vesentlig
ESRS E5-5
39
Farlig avfall og radioaktivt avfall
X
Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-3 S1
14 (f)
Risiko for tilfeller av tvangsarbeid
X
Ikke relevant
ESRS 2 SBM-3 S1
14 (g)
Risiko for tilfeller av barnearbeid
X
Ikke relevant
ESRS S1-1
20
Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy
X
3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1)
ESRS S1-1
21
Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner
X
3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1)
ESRS S1-1
22
Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel
X
3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1)
ESRS S1-1
23
Policy for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike
X
3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1)
ESRS S1-3
32 (c)
Klagebehandlingsordninger
X
3.1.5 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer (S1-3)
ESRS S1-14
88 (b) and (c)
Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens
X
X
Ikke vesentlig
ESRS S1-14
88 (e)
Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom
X
Ikke vesentlig
ESRS S1-16
97 (a)
Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene
X
X
3.1.8 Om egne ansatte
ESRS S1-16
97 (b)
For høy lønnsandel til administrerende direktør
X
3.1.8 Om egne ansatte
ESRS S1-17
103 (a)
Tilfeller av diskriminering
X
3.1.8 Om egne ansatte
ESRS S1-17
104 (a)
Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer
X
X
3.1.8 Om egne ansatte
ESRS SBM-3 S2
11 (b)
Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden
X
Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut
ESRS S2-1
17
Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy
X
Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut
ESRS S2-1
18
Policyer for arbeidere i verdikjeden
X
Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut
ESRS S2-1
19
Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer
X
X
Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut
ESRS S2-1
19
Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner
X
Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut
ESRS S2-4
36
Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbindelse med oppstrøms og nedstrøms verdikjede
X
Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut
ESRS S3-1
16
Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy
X
Ikke vesentlig
ESRS S3-1
17
Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer
X
X
Ikke vesentlig
ESRS S3-4
36
Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser
X
Ikke vesentlig
ESRS S4-1
16
Policyer for forbrukere og sluttbrukere
X
Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut
ESRS S4-1
17
Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer
X
X
Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut
ESRS S4-4
35
Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser
X
Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut
ESRS G1-1
10 (b)
FNs konvensjon mot korrupsjon
X
Ikke vesentlig
ESRS G1-1
10 (d)
Vern av varslere
X
Ikke vesentlig
ESRS G1-4
24 (a)
Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser
X
X
Ikke vesentlig
ESRS G1-4
24 (b)
Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser
X
Ikke vesentlig
Eierstyring og selskapsledelse
Gyldendal har sluttet seg til hovedprinsippene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse fra 28. august 2025. For fullstendig oversikt over anbefalingen med kommentarer, se www.nues.no.
1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Gyldendal gir i dette dokumentet en samlet redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse. Nedenfor gjennomgås i detalj hvert enkelt punkt i den norske anbefalingen, og eventuelle avvik fra anbefalingen kommenteres per punkt. Overordnet følger selskapet hovedprinsippene i NUES.
Der hvor prinsippene ikke er fulgt, forklares og begrunnes avvikene spesifikt under hvert punkt, og det redegjøres for hvordan selskapet har innrettet seg. Styret i Gyldendal har et aktivt forhold til god eierstyring og selskapsledelse. Temaet god eierstyring og selskapsledelse er en integrert del av beslutningsprosessen i styrets behandling, og styret vurderer og diskuterer prinsippene årlig. Denne teksten er behandlet av styret.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
2. Virksomhet
Selskapets vedtektsbestemte virksomhet er «virksomhet i bokbransjen». For å understøtte verdiskapingen for aksjonærene arbeider styret kontinuerlig for å utarbeide klare mål, strategier og risikoprofil for virksomheten. Styret evaluerer mål, strategier og risikoprofil årlig.
Gyldendal er omfattet av åpenhetsloven, og fra og med rapporteringsåret 2024 også kravene i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) som er implementert i regnskapsloven § 2-3. Dette direktivet erstatter tidligere krav til rapportering under regnskapsloven § 3-3c og innebærer en betydelig utvidelse av rapporteringskravene knyttet til bærekraft.
Gjennom utarbeidelse av policyer, retningslinjer, standardkontrakter og interne rutiner har Gyldendal integrert hensynet til miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, sosiale forhold og bekjempelse av korrupsjon i sin forretningsvirksomhet. I tråd med CSRD rapporterer vi på en strukturert måte om vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres sammenheng med konsernets strategi og forretningsmodeller. Vårt arbeid innen bærekraft, herunder likestilling og mangfold, samfunnsansvar og forretningsskikk er nærmere beskrevet i Styrets årsberetning under Bærekraft.
Relevante opplysninger om selskapets økonomi, organisasjon og vedtekter er tilgjengelig på www.gyldendalasa.no.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
3. Selskapskapital og utbytte
Styret påser at selskapet har en kapitalstruktur som er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil.
Egenkapital
Selskapet har en aksjekapital på 23,5 MNOK. Gyldendalkonsernets egenkapital per 31.12.2025 var 970 MNOK, noe som gir en egenkapitalandel på 42 %. Styret vurderer fortløpende selskapets egenkapitalgrad og soliditet i lys av selskapets mål, strategi og risikoprofil. Gyldendalkonsernet behandler utbytte på generalforsamlingen.
Fremmedkapital
Konsernet har hatt tilgang til opptil 175 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 100 MNOK, men denne ble sagt opp i desember 2025. Ett av konsernets datterselskap, som ligger utenfor konsernkontoordningen, har en egen kassekredittavtale på 10 MNOK, hvor opptrekket per årsslutt var på 8 MNOK.
Utbytte
Det vil bli fremmet for generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på 8 kroner per aksje, totalt 18,5 MNOK. Gyldendalkonsernets utbyttepolitikk er at man i snitt over tid skal gi ut 30 % av resultat etter skatt.
Emisjonsfullmakter
Selskapet har de senere år ikke hatt behov for egenkapitaltilførsel fra eierne. Styret har for tiden heller ingen fullmakter fra generalforsamlingen til å gjennomføre emisjoner.
Egne aksjer
Styret har fullmakt fra generalforsamlingen til å erverve egne aksjer med formål om å gi styret mulighet til å optimalisere selskapets kapitalstruktur. Fullmakten gjelder frem til neste ordinære generalforsamling. Selskapet har fra tidligere en beholdning av egne aksjer (45 109 aksjer).
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
4. Likebehandling av aksjeeiere
Selskapet har én aksjeklasse, og hver aksje har én stemme. Det foreligger ingen begrensning i stemmeretten. For mer utfyllende informasjon om aksjer og aksjonærforhold vises det til selskapets nettside, www.gyldendalasa.no og det som er sagt i årsregnskapets Note 22. Det er ikke gjennomført kapitalforhøyelser i selskapet i 2025.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
5. Aksjer og omsettelighet
Selskapet har én aksjeklasse. Selskapets aksjer er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ikke noen omsetningsbegrensninger, og det foreligger dermed ingen begrensninger ved kjøp, salg eller eierskap.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
6. Generalforsamling
Innkalling
Selskapets ordinære generalforsamling blir hvert år normalt avholdt innen utløpet av juni måned. Innkallingen blir sendt ut minst tre uker før avholdelse av generalforsamlingen. Styret vil sørge for at innkallingen og saksdokumenter er tilgjengelige på selskapets nettside senest tre uker før generalforsamlingen avholdes. Det legges vekt på at saksdokumentene er utførlige og presise, og inneholder den informasjonen som er nødvendig for at aksjeeierne kan ta stilling til de sakene som følger av dagsordenen.
Deltakelse
Etter selskapets vedtekter kan det bestemmes at deltakelse på generalforsamlingen er betinget av påmelding. Gyldendal forholder seg til lovpålagte krav om påmeldingsfrister i henhold til allmennaksjeloven § 5-3. I de senere årene har denne fristen vært satt så tett opp til møtedato som mulig. Påmeldingen gjøres skriftlig. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. For å gjøre det enklere å bruke fullmektig, er standard fullmaktsskjema vedlagt innkallingen. Representanter fra selskapet kan om ønskelig være fullmektig for aksjonærer som ikke har egen fullmektig.
Det gis mulighet til å stemme på hver enkelt kandidat til verv i styret og valgkomiteen. På generalforsamlingen deltar alltid styreleder, mens styrets øvrige medlemmer deltar etter behov. Fra administrasjonen deltar alltid konsernsjefen og konserndirektør for økonomi og finans. På den ordinære generalforsamlingen i 2025 var 86 % av den samlede aksjekapitalen representert.
Dagsorden og gjennomføring
Dagsordenen fastsettes av styret og må dekke de hovedpunktene som er angitt i vedtektene § 6. Det følger av vedtektene § 6 tredje ledd at generalforsamlingen ledes av styrets leder.
Avvik fra anbefalingen: Ordningen etter vedtektene § 6 med at generalforsamlingen ledes av styrets leder, medfører at møteledelsen ikke er uavhengig av styret. Etter selskapets syn har denne ordningen fungert tilfredsstillende. De kandidatene selskapets valgkomité foreslår valgt inn som styremedlemmer, fremgår av innkallingen.
7. Valgkomité
Gyldendal har en vedtektsfestet valgkomité (vedtektene § 10). Komiteen består av fire medlemmer valgt av generalforsamlingen: Erik Must (leder), Trine Syvertsen, Helge Kaland og Mona Røsseland. Valgkomiteen er sammensatt med sikte på at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser skal bli ivaretatt, og sammensetningen oppfyller anbefalingens krav til uavhengighet av styret og øvrige ledende ansatte. Valgkomiteen har kontakt med aksjeeierne, styremedlemmene og daglig leder i arbeidet med å foreslå kandidater til styret. Generalforsamlingen velger komiteens leder og medlemmer og har fastsatt nærmere retningslinjer for den. Generalforsamlingen fastsetter komiteens godtgjørelse. Komiteen har som oppgave å avgi begrunnede innstillinger til generalforsamlingen om valg av medlemmer til selskapets styre og valgkomité, samt honorarer for medlemmene av disse organene.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
8. Styret, sammensetning og uavhengighet
Gyldendal har ikke bedriftsforsamling. Aksjeeierne utøver den høyeste myndighet i konsernet gjennom generalforsamlingen. Ifølge vedtektene til Gyldendal ASA skal styret bestå av seks til ti medlemmer. Styret har i dag åtte medlemmer, hvorav to er representanter for de ansatte. De aksjonærvalgte medlemmene velges av generalforsamlingen for ett år av gangen. Styret hadde ved utgangen av året følgende sammensetning: Trine Must (styrets leder), Thomas Jelle, Arild Nysæther, Siri Teigum, Håvard Kvalheim, Lisa Edvardsen Haugan, Anne Marie Tønnessen (ansattrepresentant) og Oddbjørn Snekkerbakken (ansattrepresentant). Det ble i januar 2026 gjennomført valg av nye ansattrepresentanter i styret hvor Oddbjørn Snekkerbakken ble gjenvalgt, mens Karina Rohde ble valgt som ny ansattrepresentant og erstatter Anne Marie Tønnessen.
Når medlemmer innstilles til styret, vektlegges det at det samlede styret skal representere forretningsmessig, kulturell og samfunnsmessig kompetanse. Det legges også stor vekt på at styret skal fungere godt som et kollegialt organ, samt at styremedlemmene har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre sitt verv. De seks aksjonærvalgte styrerepresentantene i dagens styre kommer fra det private næringsliv. Det følger av vedtektene § 4 at styret selv velger sin leder. Alle aksjonærvalgte styremedlemmer er selvstendige og uavhengige av selskapets administrasjon. Gyldendals hovedaksjonær Must AS hadde per 31.12.2025 en eierandel på 85,88 %. I styret er hovedaksjonær representert ved styreleder Trine Must og styremedlem Arild Nysæther. Trine Must er medeier i Must AS og AS Fondal og eier dermed direkte og indirekte til sammen 2 031 948 aksjer.
Etter styrets syn er det positivt og verdiskapende at langsiktige aksjonærer er representert i styret. Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i selskapet, og i Note 22 er det opplyst hvorvidt og i hvilken utstrekning styremedlemmene eier slike aksjer. Dagens styre består av 50 % kvinner og 50 % menn.
Avvik fra anbefalingen: Som det fremgår, konstituerer styret seg selv.
9. Styrets arbeid
Styret i Gyldendal har overordnet myndighet og ansvar for forvaltning av selskapet. Hovedoppgavene består i å vedta konsernets strategi og mål, utføre nødvendige kontrollfunksjoner og sikre at konsernet er tilfredsstillende ledet og organisert. Det avholdes normalt seks til åtte styremøter i året. Det utarbeides på forhånd en oversikt over de sakene som skal behandles på styremøtene.
I forbindelse med utforming og vedtak av Gyldendals strategiplaner blir det gjennomført strategiseminarer. Styret arbeider kontinuerlig med mål, strategier og risikoprofil for virksomheten. Det foreligger en styreinstruks som omhandler styrets og konsernsjefens ansvar og oppgaver. Styreinstruksen er etter styrets syn tilstrekkelig klar med hensyn til intern ansvars- og oppgavefordeling. I selskapets styreinstruks er det blant annet nedfelt at styremedlemmer og ledende ansatte skal melde fra til styret hvis de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet. Ifølge styreinstruksen og aksjelovgivningen må ikke styremedlemmer eller konsernsjefen delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål hvis de direkte eller indirekte har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken, og styremedlemmene skal orientere styret dersom slike interesser foreligger. Se Note 6 i konsernregnskapet for ytterligere informasjon rundt avtaler og transaksjoner med nærstående.
Styret blir jevnlig orientert om konsernets virksomhet og økonomiske stilling. Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon, men styret mottar årlig en rapport fra ekstern revisor som omhandler risikoområder og interne kontrollrutiner.
Gyldendal har etablert et kompensasjonsutvalg. Fra styret deltar Trine Must (leder) og Siri Teigum. Kompensasjonsutvalget er et underutvalg av styret og fremmer innstilling overfor styret ved fastsettelse av konsernsjefens lønn og øvrige vilkår, og behandler prinsipper for fastsettelse av vilkår for øvrige ledende ansatte. Kompensasjonsutvalget har også årlig gjennomgang av pensjonsspørsmål.
Gyldendal har etablert et revisjonsutvalg som består av Arild Nysæther (leder) og Håvard Kvalheim. Revisjonsutvalget er et underutvalg av styret og skal virke som et saksforberedende organ for styret og støtte styret i utøvelsen av sitt ansvar for regnskapsrapportering, bærekraftsrapportering, revisjon, internkontroll og den samlede risikostyringen. Revisjonsutvalget har fått flere oppgaver og plikter etter endringen i ASA-loven § 6-43 og det foreligger en intern instruks som tydeliggjør utvalgets oppgaver og ansvar. I løpet av 2025 ble det avholdt åtte møter i revisjonsutvalget. Revisor deltar etter behov, samt at utvalget også har hatt møter med revisor uten at administrasjonen var til stede. Styret og valgkomiteen gjennomfører årlig en evaluering av administrasjonens og styrets arbeid.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
10. Risikostyring og intern kontroll
Etter styrets syn har selskapet god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av selskapets virksomhet. I dette inngår også selskapets retningslinjer mv. for hvordan det integrerer hensyn til omverdenen i verdiskapingen. Gyldendalkonsernet har ikke egen internrevisjon.
Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom arbeids- og rutinebeskrivelser, arbeidsdeling, tilgangsstyring for IT-systemer, godkjennelsesrutiner samt avstemming og oppfølging. Regnskapsfunksjonen er organisert i et eget selskap for fellesfunksjoner. Det er tildelt ansvar for de enkelte datterselskapene hva gjelder etablering og oppfølging av rutiner, retningslinjer og prinsipper i de respektive selskapene. I tillegg er det i hver virksomhet etablert økonomiansvarlige som i det vesentlige arbeider med kontroll og oppfølging av daglig drift.
Styret foretar årlig en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og internkontroll, og mottar i tillegg en rapport fra revisor som omhandler dette. I 2025 ble risiko per forretningsområde og for konsernet vurdert halvårlig.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
11. Godtgjørelse til styrets medlemmer
Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. For 2025 utgjorde den totale godtgjørelsen til styret 2,4 MNOK. Den ble fordelt med 450 TNOK til styrets leder, 300 TNOK til øvrige aksjonærvalgte styremedlemmer og 225 TNOK hver til ansattrepresentanter i styret. Underutvalgsarbeid er totalt kompensert med 453 TNOK i 2024. Revisjonsutvalgets leder ble kompensert med 131 TNOK og kompensasjonsutvalgets leder med 55 TNOK. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til resultat, opsjonsprogram eller lignende.
Avvik fra anbefalingen: Styremedlem Siri Teigum har, som partner i Thommessen, oppdrag som advokat for Gyldendal.
12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
Styret har fastsatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. I samsvar med reglene i allmennaksjeloven er disse retningslinjene blitt behandlet av generalforsamlingen i 2025, og det angis hvilke retningslinjer som er veiledende, og hvilke som er bindende for styret. Gyldendals retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer ligger publisert på selskapets nettside www.gyldendalasa.no. Alle elementer av godtgjørelse til ledende ansatte er også omtalt i konsernregnskapet, se Note 7. For øvrig er konsernsjefens lønn og annen godtgjørelse fastsatt i styremøte. Selskapet har ingen opsjonsordning for sine ledende ansatte, men har en ordning for prestasjonslønn som er begrenset oppad til 30 % av fastlønn. Ordningen er knyttet opp mot verdiskaping for aksjeeierne eller resultatutvikling for selskapet over tid.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
13. Informasjon og kommunikasjon
Informasjon fra Gyldendal skal gis til aksjeeierne på en likeverdig måte, og slik informasjon legges ut på selskapets nettside samtidig som den sendes aksjeeierne. Den faste rapporteringen består av års- og halvårsrapporter, samt meldinger til børs og medier.
Rapporter og meldinger er også tilgjengelige på Gyldendals nettside: www.gyldendalasa.no. Her blir også selskapets finanskalender offentliggjort.
Avvik fra anbefalingen: Styret har ikke fastsatt egne retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamling. Slik aksjonærsammensetningen i selskapet er, har ikke styret sett behov for slike retningslinjer.
14. Selskapsovertakelse
Gyldendal har ingen forsvarsmekanismer mot mulige oppkjøpstilbud i sine vedtekter. Det er ikke utarbeidet egne retningslinjer for hvordan selskapet vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud.
Avvik fra anbefalingen: Slik aksjonærsammensetningen i selskapet er, kan ikke styret se at det er behov for å fastsette detaljerte retningslinjer for hvordan selskapet vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud, ut over det som følger av relevant lovgivning.
15. Revisor
Revisors forhold til styret og revisjonsutvalget
Revisors forhold til styret er nærmere regulert i styreinstruksen. Styret sørger for at revisor gjennomgår hovedtrekkene i det planlagte revisjonsarbeidet med revisjonsutvalget i møte på våren og ved en skriftlig presentasjon for revisjonsutvalget. Revisor deltar på styremøte i forbindelse med godkjenning av årsregnskapet og bærekraftsrapporteringen. På dette møtet gjennomgås eventuelle vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurdering av vesentlige regnskapsestimater og i tilfelle vesentlige forhold knyttet til selskapets bærekraftsrapportering. Revisor gir sine kommentarer, samt redegjør for sentrale forhold ved revisjonen og alle vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Revisjonsutvalget og styret mottar årlig en rapport fra revisor som omhandler risikoområder og interne kontrollrutiner knyttet til regnskapsrapportering og bærekraftsrapportering. I lys av dette drøfter revisjonsutvalget og styret eventuelle identifiserte svakheter og forslag til forbedringer. Revisor deltar i møtet som behandler rapporten. Revisor gir årlig revisjonsutvalget og styret en skriftlig bekreftelse på at revisor oppfyller fastsatte uavhengighetskrav.
Revisors forhold til administrasjonen
Styret har laget retningslinjer for administrasjonens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Erklæring fra styret og daglig leder
Styret og konsernsjef har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for Gyldendal ASA per 31. desember 2025. Årsregnskapet for konsernet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent avEU, og av norske tilleggskrav i verdipapirhandelloven. Årsregnskapet for morselskapet er avlagt i samsvar med forenklet IFRS. Etter styrets og konsernsjefens beste overbevisning er årsregnskapet for 2025 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2025.
Etter styrets og konsernsjefens beste overbevisning gir årsberetningen videre en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innvirkning på årsregnskapet samt de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorene virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode.
Årsberetningen inkluderer også Gyldendals bærekraftsrapport, som etter styrets og konsernsjefens beste overbevisning er i tråd med kravene i EUs Bærekraftsdirektiv (CSRD), samt gir et fornuftig og balansert bilde av konsernets bærekraftsarbeid.