Årsrapport 2024

Første del av prosessen startet med å forstå Gyldendals kontekst, verdikjede, interessentlandskap og det regulatoriske landskapet.

I arbeidet med å identifisere hva våre interessenter er særskilt opptatt av, har vi tatt utgangspunkt i data og innsikt vi allerede besitter i organisasjonen gjennom eksempelvis kundeundersøkelser, medarbeiderundersøkelser og trendanalyser, samt supplert med kvalitative intervjuer med noen nøkkelinteressenter. Representanter fra virksomhetene i konsernet har også deltatt i ulike arbeidsmøter for å gi innspill til interessentkartleggingen.

I steg to ble det utarbeidet en «long-list» over mulige påvirkninger, risikoer og muligheter (IROs) for Gyldendal basert på steg 1, hvor vi også tok hensyn til liste over bærekraftsforhold som er omfattet av emnespesifikke ESRS-standarder (ESRS 1 AR16).

Hver enkelt påvirkning ble klassifisert som enten positiv eller negativ, og som enten faktisk eller potensiell. Videre er det mange av påvirkningene som også kan gi en finansiell konsekvens for selskapet i form av risikoer eller muligheter.

Det ble også vurdert hvor i verdikjeden (oppstrøms, egen drift eller nedstrøms) påvirkninger, risikoer og muligheter finner sted, hvilken tidshorisont de er knyttet til, samt hvilke interessenter som er opptatt av dem.

Påvirkninger ble vurdert ut fra alvorlighetsgrad etter verdiene skala, omfang og uopprettelig karakter av påvirkningen, multiplisert med sannsynlighet. Faktiske påvirkninger ble ikke vurdert for sannsynlighet.

Vurderinger ble basert på eksisterende innsikt og kvalitative vurderinger. Medarbeidere i virksomhetene som er tettest på hvert av de respektive emnene bidro i vurderingene av alvorlighetsgrad og sannsynlighet. Vurderingene av risiko og muligheter ble gjort ved å vurdere finansiell nedside/oppside etter satte terskelverdier, samt sannsynlighet.

I den siste fasen ble påvirkninger, risikoer og muligheter (IROs) knyttet opp mot ESRSenes bærekraftsemner, underemner og del-underemner. Emnene som ble definert som vesentlige enten fra et påvirkningsperspektiv eller fra et finansielt perspektiv, er illustrert aggregert på overordnet ESRS nivå, se tidligere figur over Gyldendals vesentlighetsmatrise.

Arbeidet med vesentlighetsanalysen har resultert i at vi har identifisert fem bærekraftsemner som vesentlige for Gyldendal å rapportere på:

• ESRS E1 Klimaendringer
• ESRS S1 Egen arbeidsstyrke
• ESRS S2 Arbeidere i verdikjeden
• ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere
• ESRS G1 Forretningsskikk

I Gyldendal anerkjenner vi at vår drift og våre forretningsmodeller påvirker klimaet. I hele vår verdikjede, fra produksjon av varer og tjenester vi kjøper inn eller produserer selv, via transport til lager, butikker og kunder, samt drift av eiendom og butikker, er det tilhørende energiforbruk og klimagassutslipp. Vi anerkjenner derfor vårt ansvar for å bidra til å redusere utslipp frem mot 2050.

Det er ikke gjennomført en robusthetsanalyse av konsernstrategien mot 1,5 C°-målet i Parisavtalen eller etablert en detaljert omstillingsplan for konsernet som helhet. Gyldendal har siden 2022 arbeidet med å kartlegge CO₂-utslipp og føre klimaregnskap for konsernet. I 2024 har vi definert mål i tråd med Science Based Targets initiative (SBTi) og deres føringer for vitenskapsbaserte mål (se kapittel 2.1.5 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer (MDR-T, E1-4)). Videre har vi påbegynt arbeidet med å utarbeide en reduksjonsplan som skal inkludere alle deler av konsernet. Dette er et viktig skritt i arbeidet med å utarbeide en omstillingsplan frem mot 2050 som vi har en ambisjon om å ferdigstille i løpet av 2025.

Om integrering av klimarelaterte hensyn i godtgjørelser, se kapittel 1.2.3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger (GOV-3).

I arbeidet med vesentlighetsanalysen ble Gyldendals klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter identifisert, ref. kapittel 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3) og figur for overordnet verdikjede for Gyldendal med våre positive og negative påvirkninger, samt risikoer.

Tabellen under oppsummerer hvilke vesentlige påvirkninger og risikoer som er identifisert knyttet til klimaendringer, hvor i verdikjeden de inntreffer, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn. Det ble ikke identifisert noen muligheter som ga utslag i vesentlighet for Gyldendal.

Tabell: Vesentlig påvirkninger og risikoer knyttet til klimaendringer

ARK har vært utsatt for flere tilfeller av værrelaterte hendelser som har påvirket driften, og den økonomiske konsekvensen er erfaringsvis moderat. Gyldendal har ikke gjort en fullstendig gjennomgang av de forventede finansielle effektene av fysiske risikoer og overgangsrisikoer, men det ble gjort en vurdering av identifiserte risikoer i arbeidet med vesentlighetsanalysen.

Det overordnede styringsdokumentet for reduksjon av klimagassutslipp er konsernets Policy for bærekraftig forretningspraksis, som fastsetter en kontinuerlig forpliktelse til å gjennomføre tiltak for å minimere klimagassutslipp. Denne forpliktelsen er operasjonalisert gjennom våre etiske retningslinjer for leverandører, som stiller krav til bærekraftige valg i leverandørkjeden og interne prosesser.

Tabell: Policyer knyttet til klimaendringer

Gyldendal har ikke egne retningslinjer for energieffektivisering, men Gyldendal Norsk Forlag og Forlagssentralen er sertifiserte Miljøfyrtårn-bedrifter som innebærer miljøledelse med kontinuerlig forbedring i fokus. Som en del av sertifiseringsarbeidet implementerer virksomhetene tiltak for energieffektivisering som reduserer energiforbruk og utslipp.

Retningslinjene og verktøyene vi har, er ment å gi en helhetlig tilnærming til å håndtere både påvirkninger og risikoer knyttet til klimaendringer, og legger grunnlaget for målrettede tiltak og forbedringer i hele konsernet. Gyldendal har ikke retningslinjer for tilpasning til klimaendringer eller utvikling av fornybar energi. I forbindelse med utarbeidelse av Gyldendals omstillingsplan frem mot 2050, vil styrende dokumenter gjennomgås for eventuelle oppdateringer.

Tabell: Tiltak og ressurser for faktisk negative påvirkninger knyttet til klimaendringer

Tabell: Tiltak og ressurser for risiko knyttet til klimaendringer

Alle ovennevnte negative påvirkninger er relatert til oppstrøms verdikjede og knyttet til indirekte utslipp i Scope 3. I tillegg til ovennevnte tiltak, som alle er i oppstrøms verdikjede og faller inn under Scope 3, er det i 2024 gjennomført tiltak innenfor energieffektivisering og avfallsreduksjon. Det er i tillegg kjøpt opprinnelsesgaranti for å bidra til etterspørsel av fornybar energi.

Eksempler på energireduserende tiltak er utvidelse av overgang til LED, samt oppgradering av og rasjonell drift av klimaanlegg. Se kapittel 2.2 EU-taksonomien. Det er kjøpt inn opprinnelsesgaranti (energikilde vannkraft) i tråd med EUs fornybarhetsdirektiv, for all elektrisitet i heleide selskap og Forente Forlag i 2024. Kostnadene knyttet til dette er ikke av vesentlig størrelse.

Det er i 2024 ikke gjennomført konkrete tiltak for klimatilpassing.

For oppnådd reduksjon i klimagassutslipp, se 2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1).

Som beskrevet i kapittel 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1), er det forankret mål på området. For å imøtekomme våre interessenters forventninger har vi valgt å sette oss vitenskapsbaserte mål. I arbeidet med å definere Gyldendals kortsiktige og langsiktige reduksjonsmål for direkte utslipp fra egen drift (Scope 1), energiforbruk (Scope 2) og andre indirekte utslipp (Scope 3), har vi benyttet oss av offentlig tilgjengelige verktøy fra Science Based Targets initiative⁶. I arbeidet har vi fått bistand fra Cemasys, som er vår leverandør av klimaregnskap.

Tabell: Mål knyttet til klimaendringer

Tabell: Energiforbruk og energimiks

For energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektor med høy klimapåvirkning, se tabell under. ARKs aktiviteter innen butikkhandel er definert som høyutslippssektor, deres energiforbruk og nettoinntekter er lagt til grunn for beregning.

Hensikten med klimaregnskapet er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp. I arbeidet med å sette Gyldendals reduksjonsmål (se 2.1.5 Målsettinger (MDR-T, E1-4)) har vi valgt å sette 2023 som basisår. For at basisåret skal være så komplett som mulig er klimaregnskapet for 2023 justert i forhold til hva som er rapportert tidligere. Hvilke justeringer som er gjort per Scope, forklares i avsnittene under klimaregnskapet. I 2023 omfattet klimaregnskapet alle heleide virksomheter, dette er nå endret til virksomheter der Gyldendal har finansiell kontroll i tråd med den finansielle rapporteringen (eierandel på mer enn 50 %). Felleskontrollerte virksomheter med eierandel 50 % eller lavere hvor Gyldendal ikke har operasjonell kontroll er inkludert i Scope 3, under kategorien «investeringer».

Informasjonen som benyttes i klimaregnskapet, stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO₂-ekvivalenter (tCO₂e). Metode lagt til grunn for innhenting av data er sammensatt av leverandørspesifikke data, enheter (kg/l/km) opp mot gitte faktorer fra tredjeparter som eksempelvis DEFRA⁷ og IEA⁸, bransjesnitt og kostnadsbaserte⁹ data. Klimaregnskapet er basert på den internasjonale standarden «A Corporate Accounting and Reporting Standard», som er utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG protokollen). GHG protokollen deler utslipp inn i Scope 1, Scope 2 og Scope 3:

• Scope 1 omfatter alle direkte utslippskilder som Gyldendal selv eier eller kontrollerer.
• Scope 2 omfatter indirekte utslipp fra kjøpt energi, som forbruk av fjernvarme fra lokale energikilder og forbruk av elektrisitet, synliggjort som lokasjonsbaserte utslipp i regnskapet.
• Scope 3 omfatter øvrige, indirekte utslipp fra Gyldendals verdikjede.

Majoriteten av Gyldendals utslipp (99 %) er indirekte utslipp i Scope 3.
Under tabellen følger informasjon om utvikling, historiske endringer og justeringer, samt utslippsfaktorer.

 Tabell: Gyldendals samlede klimagassutslipp oppdelt etter Scope 1 og 2 og vesentlig Scope 3

Gyldendal har kostnader knyttet til vedlikehold av ventilasjonsanlegget, installasjon av varmegjenvinnere, samt installasjon av energieffektive lyskilder som for eksempel LED-lyspærer og armatur.

Vesentlig bidrag knyttet til miljømålet begrensning av klimaendringer krever at komponentene som benyttes har en energieffektivitet i klasse A eller B. De komponentene Gyldendal har benyttet knyttet til denne aktiviteten, er kategorisert i energiklasse C-E og oppfyller dermed ikke kriteriet knyttet til vesentlig bidrag for miljømålet begrensning av klimaendringer.

For å oppfylle kriteriene for vesentlig bidrag knyttet til miljømålet tilpasninger til klimaendringer må virksomheten ha implementert fysiske og ikke-fysiske løsninger som i vesentlig grad reduserer de viktigste fysiske klimarisikoene knyttet til aktiviteten. Gyldendal har ikke innført konkrete analyser eller tiltak for å redusere de fysiske klimarisikoene og oppfyller dermed ikke kriteriene knyttet til vesentlig bidrag for dette miljømålet.

Ut ifra dette vurderer vi at aktivitetene Gyldendal har innenfor Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivitetsutstyr, er taksonomiomfattede, men ikke taksonomiforenelige.

Gyldendal har 32 ladestasjoner på parkeringsplassen knyttet til logistikkanlegget i Snipetjernveien på Langhus. I 2023 og 2024 har det vært noe kostnader knyttet til vedlikehold, bytte og reparasjoner av disse ladestasjonene. Gyldendals aktiviteter knyttet til dette vurderes å oppfylle kriteriene for vesentlig bidrag innenfor begrensning av klimaendringer. Vi har ikke utført risikoanalyser som er i tråd med det som kreves av kriteriet for å ikke gjøre betydelig skade (DNSH), og vi kan dermed ikke bekrefte at vår aktivitet ikke vil gjøre betydelig skade på de 6 miljømålene.

For miljømålet knyttet til vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer vurderer vi at vi ikke har innført tilstrekkelige klimarisiko- og robusthetshetsanalyser, se 2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1), eller tiltak for å redusere de fysiske klimarisikoene. Vi oppfyller dermed ikke kriteriene knyttet til vesentlig bidrag.

Gyldendal vurderer at aktivitetene innenfor installasjon, vedlikehold og reparasjon av ladestasjoner for elektriske kjøretøyer i bygninger er taksonomiomfattede, men ikke taksonomiforenelige.

De to siste årene har Gyldendal gjennomført vedlikehold og reparasjon av kontrollsystemer for energistyringssystemene og lysstyringssystemene. Videre er det utført vedlikehold og reparasjon av fasadeelementer med solskjerming.

Ved en gjennomgang av de tekniske screeningkriteriene oppfyller aktivitetene kriteriene knyttet til vesentlig bidrag innenfor miljømålet begrensning av klimaendringer. Ved en vurdering av kriteriene knytte til å ikke gjøre skade på de 6 miljømålene konkluderer vi med at vi ikke har utført risikoanalyser som er i tråd med det som kreves av kriteriet for å ikke gjøre betydelig skade (DNSH), og vi kan dermed ikke bekrefte at vår aktivitet ikke vil gjøre betydelig skade på de 6 miljømålene.

For miljømålet knyttet til vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer vurderer vi at vi ikke har innført tilstrekkelige klimarisiko- og robusthetsanalyser, se 2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1), eller tiltak for å redusere de fysiske klimarisikoene. Vi oppfyller dermed ikke kriteriene knyttet til vesentlig bidrag.

Gyldendal vurderer at aktivitetene innenfor installasjon, vedlikehold og reparasjon av instrumenter og innretninger til måling, regulering og kontroll av bygningers energiytelse er taksonomiomfattede, men ikke taksonomiforenelige.

Gyldendalkonsernet eier sitt hovedkontor på Sehesteds plass og Forlagsentralens logistikkanlegg på Langhus.

Aktiviteter som er gjennomført i 2023 og 2024 knyttet til eierskap i bygninger, har i hovedsak vært maling av fasade og oppussing av et rom, samt mindre vedlikeholdsarbeid rundt om i lokalene. Disse aktivitetene ble i rapportert innenfor taksonomiaktiviteten 7.2. Renovering av eksisterende bygninger og ble vurdert som taksonomiomfattede innenfor dette området i 2023. I 2024, etter en grundig gjennomgang av aktiviteten, konkluderer vi med at det utførte arbeidet ikke oppfyller kriteriene for bærekraftig renovering av eksisterende bygninger. Vi vurderer derfor at disse aktivitetene er mer relatert til vedlikehold enn til fullverdige renoveringsarbeider, og dermed faller inn under aktivitet 7.7.

I kriteriene for vesentlig bidrag innenfor begrensning av klimaendringer er det et krav at bygninger som er bygget før 31. desember 2020, skal ha minst et energisertifikat (EPC) klasse A. Alternativt må bygningen være innenfor de 15 % beste i den nasjonale eller regionale bygningsmassen uttrykt som operasjonelt primærenergibehov (PED) og vist ved passende dokumentasjon, som minst sammenligner ytelsen til den relevante eiendelen med ytelsen til den nasjonale eller regionale bygningsmassen som er bygget før 31. desember 2020, og som minst skiller mellom boliger og andre bygninger. Vi har ikke en energimerkeordning i Norge som er i samsvar med EUs krav til en slik ordning. Vi må derfor vurdere opp imot kriteriet om å være blant de 15 % beste i den nasjonale/regionale bygningsmassen. Vi har heller ingen offisiell statistikk som kan legges til grunn for nevnte rangering av de mest energieffektive byggene i landet eller regionen. Men vi har sett til Kommunal- og distriktsdepartementets veiledning om energirammer for nesten nullenergibygg og primærenergibehov. Her finner vi at en nesten nullenergibygning har en kWh per kvm på 76 for kontorbygninger og 113 for «Lett industri/verksted», som er den kategorien som det kan se ut til at logistikkanlegget faller innenfor. Vi har estimert kwh/kvm for de to bygningene og ser at vi for begge bygningene ligger over disse nivåene. Videre er det også et krav at når bygningen er stor, skal den drives effektivt gjennom overvåkning og vurdering av energiytelse. Det jobbes mye med prosesser og rutiner rundt effektiv overvåkning og styring av energiytelse, men vi vurderer det slik at det må jobbes en del mer med dette fremover for at det skal bli så effektivt som det kreves iht. taksonomiforordningen. Vi konkluderer derfor med at vi ikke oppfyller kriteriene knyttet til vesentlig bidrag innenfor begrensning av klimaendringer.

For miljømålet knyttet til vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer vurderer vi at vi ikke har innført tilstrekkelige klimarisiko- og robusthetsanalyser, se 2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1), eller tiltak for å redusere de fysiske klimarisikoene. Vi oppfyller dermed ikke kriteriene knyttet til vesentlig bidrag. Dermed vurderer vi at aktivitetene Gyldendal har innenfor eierskap i bygninger, er taksonomiomfattede, men ikke taksonomiforenelige.

Sosiale minimumskrav er etablert for å forhindre at bedrifter ikke fører til negative innvirkninger på menneske- og arbeidsrettigheter, korrupsjon eller manglende overholdelse av skatte- og konkurranselov.

Taksonomien rapporteres gjennom de tre KPIene omsetning, investeringer (CAPEX) og driftskostnader, hvor vi vurderer både hva som er taksonomiomfattet og hva som er taksonomiforenelig. For KPI-beregningen baserer omsetning, investeringer og driftskostnader seg på faktisk omsetning og utgifter basert på konsernets finansregnskap for 2024. Det er i årets rapportering ikke identifisert noen utgifter som knytter seg til muliggjørende aktiviteter eller Capex-plan. Det vil si investeringer gjort gjennom året for enten å muliggjøre at omfattede aktiviteter kan oppfylle kriteriene for å anses som miljømessig bærekraftige, eller for å utvide allerede miljømessig bærekraftige aktiviteter.

Omsetning: Samlet omsetning består av vare- og abonnementssalg gjennom digitale kanaler, distribusjon og butikksalg i ARK slik driftsinntekter er presentert i Note 3 Segmentinformasjon og Note 4 Inntekter fra kontrakter med kunder i konsernregnskapet. Disse aktivitetene omfattes ikke av taksonomiregelverket i 2024. Andre inntekter, som for eksempel gevinst ved salg av eiendeler, inngår ikke i definisjonen av dette måltallet. I 2023 og 2024 knytter ingen del av omsetningen seg til aktiviteter som er omfattet av taksonomien.

Konsernintern omsetning innenfor aktiviteten knyttet til eiendomsdrift utgjør 36 MNOK. Av dette har vi ikke avdekket noe av aktivitetene som vil gi en inntekter som er taksonomiforenelige iht. taksonomien.

Driftskostnader: Samlede driftskostnader består i henhold til taksonomiregelverket av direkte, ikke-balanseførte kostnader som er knyttet til forskning og utvikling, renovasjon av bygninger, kortsiktige og variable leiebetalinger, vedlikehold og reparasjoner og andre direkte utgifter knyttet til den daglige driften av driftsmidler som er nødvendig for å sikre at driftsmidlene fortsetter å fungere effektivt. Dette betyr at driftskostnadene for 2023 og 2024 består kun av en delmengde av driftskostnadene i resultatregnskapet, og ikke omfatter salgs- og administrasjonskostnader, avskrivninger og nedskrivninger. Av driftskostnader på 2 672 MNOK i resultatregnskapet til konsernet utgjør samlede driftskostnader i henhold til taksonomiregelverket kun 51 MNOK. I 2023 utgjorde driftskostnader i henhold til taksonomiregelverket 53 MNOK av totalt 2 700 MNOK.

Av de 51 MNOK som er omfattet av taksonomiregelverket er det videre kun 2,99 % av disse som er taksonomiomfattede, mot 3,01 % av 53 MNOK i 2023. Av dette har vi ikke avdekket noe av aktivitetene som vil gi en driftskostnad som er taksonomiforenelige iht. taksonomien.

Investeringer: Investeringer omfatter konsernets eiendeler innenfor tomter og bygninger, driftsløsøre og inventar, leieavtaler og immaterielle eiendeler (se note 8, 9 og 10). Dette inkluderer også tilganger fra virksomhetssammenslutninger. Goodwill som er ervervet gjennom oppkjøp av virksomheter, samt generelle investeringer i aksjer og andeler, er ikke inkludert i måltallet for investeringer. Investeringer tilordnes de enkelte aktivitetene dersom de oppfyller de tekniske screeningkriteriene i taksonomien eller er knyttet til kjøp av produkter fra aktiviteter som oppfyller de tekniske kriteriene.

Av totale investeringer på 328 MNOK er 0,98 % taksonomiomfattet, mot 0,17 % i 2023. Av dette har vi ikke avdekket at noen av investeringene er taksonomiforenelige. Uten IFRS 16 har konsernet investeringer på 80 MNOK, hvorav 4,00 % er taksonomiomfattede.

Tabellene nedenfor vil oppsummere resultatene av vurderingene ovenfor. Som tidligere nevnt har nye vurderinger i 2024 medført en annen konklusjon på de aktivitetene som er utført i 2023, og tabellene nedenfor vil reflektere korrigerte 2023 tall.

Tabell: Eksponering mot kjernekraft og fossil gass

I Gyldendal jobber vi aktivt for å skape en inkluderende bedriftskultur. Vår egen arbeidsstyrke er helt avgjørende for at vi skal nå våre mål, og deres interesser og synspunkter skal tas hensyn til. Vårt engasjement for å møte hverandre med respekt, likeverd og et ønske om å gjøre hverandre gode, reflekterer vårt grunnleggende prinsipp om respekt for menneskerettigheter og fremmer et miljø hvor alle ansatte skal føle seg verdsatt og anerkjent.

Vi skal jobbe for et arbeidsmiljø der mangfold og like muligheter for alle fremmes, og ha nulltoleranse for enhver form for diskriminering. Dette kommer til uttrykk gjennom aktive tiltak for å hindre forskjellsbehandling.

Alle medarbeidere i Gyldendalkonsernet er sikret like muligheter til meningsfylt arbeid, opplæring og avansement, samt lik vurdering ved avlønning gjennom våre kollektive avtaler med arbeidsstyrken. Lønns- og arbeidsvilkår til medarbeiderne reguleres av til enhver tid gjeldende avtaleverk som virksomhetene omfattes av.

Konsernet har etablerte rutiner for å sikre likestilling og ikke-diskriminering i rekrutteringsprosesser. Vi tilstreber blant annet et nøytralt innhold i stillingsannonser og minst to representanter fra arbeidsgiver i intervjusituasjonen. Gyldendal er opptatt av å gi alle i konsernet like utviklingsmuligheter. Dette gjøres blant annet gjennom en rekke felles kompetanse- og utviklingstiltak, tett dialog mellom ledere og medarbeidere, utviklingssamtaler og utstrakt bruk av prosjekt- og teamarbeid. Når det gjelder tilrettelegging og mulighet for å kombinere familieliv og arbeid, har konsernet fleksible ordninger for medarbeiderne, og innfrir deres behov og ønsker så langt det er driftsmessig forsvarlig.

Våre regelmessige møter i virksomhetens arbeidsmiljøutvalg, som inkluderer administrerende direktør og hovedverneombud, samt vårt konsernutvalg, som består av konsernsjef, administrerende direktører, hovedtillitsvalgte og HR-ansvarlige fra hver virksomhet, er sentrale fora for å diskutere og ta opp saker knyttet til arbeidsforhold. Gjennom disse møtene legges det til rette for at strategier og tiltak ikke bare skal være i tråd med lovgivning og beste praksis, men også reflekterer de faktiske behovene og ønskene fra vår arbeidsstyrke.

Gyldendal har utarbeidet klare rutiner for varsling av kritikkverdige forhold, med muligheter for både anonym varsling og direkte kommunikasjon med tillitspersoner. Dette understøtter en åpen kultur hvor ansattes stemmer kan høres og deres bekymringer tas på alvor.

Gyldendal har en diversifisert arbeidsstyrke som opererer gjennom store deler av verdikjeden. Våre ansatte kan kategoriseres i to hovedgrupper:

1. Fysisk arbeid: Medarbeidere som er engasjert i manuelt arbeid som krever fysisk innsats gjennom dagen, inkludert stående arbeid, gåing, løfting og plukking fra samlebånd. Dette arbeidet utføres primært i våre butikker og distribusjonsanlegg.
2. Kontoransatte: Denne gruppen ansatte utfører sine oppgaver i et kontormiljø, hvor arbeidet hovedsakelig er administrativt.

Hoveddelen av arbeidsstyrken er faste ansatte. I tillegg har vi i konsernet en mindre andel midlertidige ansatte og ansatte uten garantert arbeidstid. Sistnevnte er tilknyttet vår største virksomhet ARK. Gyldendal benytter sjelden innleie og konsulenter og har dermed i liten grad ikke-ansatte arbeidere i egen arbeidsstyrke.

Ca. 75 % av arbeidsstyrken vår jobber i førstnevnte kategori med fysisk arbeid og har derfor større risiko for skade på arbeidsplassen enn den andre kategorien som arbeider på kontor. Det er størst risiko for arbeidsulykker i vår distribusjonsvirksomhet hvor ansatte håndterer store maskiner og trucker. Hovedvekten av våre ansatte jobber i butikk, hvor den største form for skade er belastningsskader. Andelen som jobber på kontor, er ikke spesielt utsatt for skader annet enn belastningsskader i overkropp grunnet stillesittende arbeid. Til tross for at det er risiko forbundet med arbeidsstyrken i gruppe 1, har vi kun identifisert den som potensiell, og ikke vesentlig. Våre HMS-rutiner er strenge, og historisk sett har vi hatt få uhell både i distribusjonsanlegget og ute i butikk.

Ivaretakelse av sikkerheten til vår arbeidsstyrke er en absolutt prioritet. Etablerte HMS-prosedyrer, opplæring innen HMS og et sterkt verneombud er helt sentrale for forebygging og eventuell håndtering av arbeidsulykker.

I arbeidet med vesentlighetsanalysen ble det identifisert en faktisk vesentlig negativ påvirkning relatert til egen arbeidsstyrke i verdikjeden knyttet til mangfold. Gyldendal bør etterstrebe mer mangfold generelt, men særlig kjønnsbalansen i våre virksomheter er ujevn, med overvekt av kvinner.

Den negative påvirkningen ved en slik ujevnhet er at vi ikke klarer å reflektere samfunnet når vi utvikler produkter og tjenester som skal passe for alle våre kunder. Med økt mangfold i egen arbeidsstyrke mener vi mulighetene er større for både økt kreativitet, ulike perspektiver og nytenkning som bidrar til bedre beslutninger, høyere medarbeidertilfredshet og et potensial for mer læring og utvikling av arbeidsstyrken. Summen av dette styrker vår konkurranseevne og gir økt kundeverdi.

En risiko er identifisert innenfor arbeidsforhold og organisasjonsfrihet: risiko for manglende medvirkning fra arbeidstakere i endringsprosesser. Risikoen er knyttet opp til høy endringstakt i konsernet, der det er sentralt å sikre gode endringsprosesser for å avhjelpe manglende gjennomføringsevne, tap av motivasjon og tap av medarbeidere som slutter.

I vesentlighetsanalysen ble det identifisert flere positive påvirkninger og muligheter, men ingen av disse ble vurdert som vesentlige. Det er ikke avdekket eventuelle risikoer og muligheter ved kjønnsujevnhet knyttet til bestemte grupper av personer, men snarere til hele arbeidsstyrken.

Gyldendal har foreløpig ikke identifisert vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke i omstruktureringen med arbeidet knyttet til reduksjon av CO₂-utslipp eller klima og miljøarbeidet.

Tabellen under oppsummerer hvilke vesentlige negative påvirkninger og risikoer som er identifisert knyttet til egen arbeidsstyrke, hvor i verdikjeden de inntreffer, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn.

Tabell: Vesentlige negative påvirkninger knyttet til egen arbeidsstyrke

Gyldendalkonsernet har etablert et sett av policyer og retningslinjer som understøtter vår evne til å identifisere, håndtere og styre påvirkninger, risiko og muligheter relatert til vår egen arbeidsstyrke. Vi utvikler og reviderer policyer og retningslinjer innen dette området med et klart mål om å respektere FNs verdenserklæring om menneskerettighetene og dets konvensjoner, samt nasjonal lovgivning innen området. Dette gjenspeiles også i relevante policyer og retningslinjer for ESRS S2 Arbeidere i verdikjeden 3.2.3 Policyer i forbindelse med arbeidere i verdikjeden (MDR-P, S2-1), samt ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere 3.3.3 Policyer i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere (MDR-P, S4-1)

Tabell: Policyer knyttet til egen arbeidsstyrke

Det er ikke avdekket vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor bestemte grupper innen egen arbeidsstyrke. Gjennom våre organisasjonsundersøkelser er det ingenting som utpeker seg vesentlig med hensyn til at enkelte marginaliserte grupper er særlig utsatt for påvirkninger i egen arbeidsstyrke.

I Gyldendal har vi et godt etablert partssamarbeid, der vi som parter er enige om at et organisert arbeidsliv er avgjørende for et velfungerende partssamarbeid og reell medbestemmelse.

Hovedavtalen som er inngått mellom vår arbeidsgiverorganisasjon, Virke, og arbeidstakerorganisasjonen, Handel og Kontor, er utgangspunkt for særavtaler i Gyldendal. Der legger vi til rette for reell medbestemmelse for tillitsvalgte på alle nivåer ved å sikre gode samarbeidsordninger mellom fagforeningene og Gyldendal som arbeidsgiver. Partene er enige om at forholdet mellom ledelsen og medarbeidere skal være basert på tillit og gjensidig respekt. Se oversikt over møteplass for dialog med medarbeidere i 1.3.2 Interessenters interesser og synspunkter (SBM-2).

Det er ikke utarbeidet avtaler med arbeidstakerrepresentanter når det gjelder egen arbeidsstyrkes arbeid med menneskerettigheter, men de etiske retningslinjene for medarbeidere omhandler forventninger til ivaretakelse av menneskerettigheter.

Alle medarbeidere og innleide i Gyldendal har rett til å varsle om bekymringer eller kritikkverdige forhold i virksomheten som vedkommende har kjennskap til.

Gyldendal har utarbeidet egne rutiner for varsling av kritikkverdige forhold, disse ligger lett synlig og tilgjengelig på vårt intranett, i tillegg til at de årlig blir tilsendt via e-post til hele arbeidsstyrken. Rutinen for varsling gjennomgås også på kurs for nye medarbeidere, samt at det er en del av den årlige utviklingssamtalen for våre medarbeidere.

Gyldendal har en egen varslingskanal hvor medarbeidere kan varsle om det de mener er kritikkverdige forhold, se nærmere beskrivelse under 4.1.3 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur (G1-1, MDR-P)

Arbeidsstyrken skal alltid ha mulighet til å uttrykke bekymringer, varsle eller klage på eventuelle personalmessige forhold, utenom varslingskanalen, til enten egen leder, HR-avdeling, tillitsvalgt eller verneombud i hver virksomhet. Informasjon om HR, tillitsvalgte og verneombud er lett tilgjengelig i vår personalhåndbok.

Under følger en oversikt over tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger og risikoer i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og hvordan tiltak skal evalueres. Prosess for å identifisere tiltak er beskrevet i 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3). Kartlegging av risiko innenfor bærekraft følger Gyldendals risikoprosess, se 1.2.2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene (GOV-2).

Tabell: Tiltak og ressurser for faktiske negative påvirkninger knyttet til egen arbeidsstyrke

Tabell: Tiltak og ressurser for risiko knyttet til egen arbeidsstyrke

Gyldendal rapporterer for første gang i henhold til CSRD for 2024, og effektiviteten av de identifiserte tiltakene vil først bli rapportert på for 2025.

Gyldendal arbeider systematisk for å integrere bærekraftsmål i alle deler av virksomheten, inkludert sosiale forhold. Våre målsettinger er utviklet for å sikre at vi ivaretar medarbeidernes trivsel og sikkerhet, og at vi aktivt fremmer mangfold, likestilling og inkludering. Dette er en del av vårt ansvar som arbeidsgiver og samfunnsaktør. Vi er bevisst vårt ansvar og jobber aktivt for at vår arbeidsplass skal ha en positiv påvirkning på vår arbeidsstyrke.

Målene nedenfor er satt med utgangspunkt i tidligere resultater fra organisasjonsundersøkelsen og statistikk på sykefravær.

Tabell: Mål knyttet til egen arbeidsstyrke

Gyldendal rapporterer for første gang i henhold til CSRD for 2024, og måloppnåelse innenfor Egen arbeidsstyrke vil vi rapportere på for første gang for 2025.

Leverandører og arbeidere i Gyldendals verdikjede inkluderer leverandører av varer, tjenester, åndsverk og en kombinasjon av flere.

Innkjøp av Gyldendals egenproduserte bøker kommer i all hovedsak (over 98 %) fra trykkerier som ligger i Europa (Norge, Estland, Litauen, Latvia og Polen). Innkjøpte tjenester i forbindelse med Gyldendals lydproduksjon, digitale læremidler og Rettsdatas digitale produkter gjøres i hovedsak fra leverandører i Norge. Majoriteten av vareinnkjøpene til ARK gjøres fra merkevareleverandører og distributører som i hovedsak er lokalisert i Europa. I kartlegging¹¹ av disse leverandørenes underleverandører oppgir 48 % å ha leverandører knyttet til ARKs verdikjeder i Kina, 22 % i Hongkong og 7 % i Vietnam. ARK har ingen egne merkevarer og har dermed liten direkte påvirkning på produksjonssteder. Majoriteten av innkjøpene til Forlagssentralen gjøres fra tjenesteleverandører.

Gyldendals hovedkilde til synspunkter og tilbakemeldinger fra arbeidere i verdikjeden er gjennom dialog med leverandør i form av ledelsesmøter, kontrakt- og oppfølgingsmøter. Videre gjennomføres det egenrapportering og innhenting av sosiale revisjoner hos utvalgte leverandører, som en del av arbeidet med aktsomhetsvurderinger.

I arbeidet med vesentlighetsanalysen har vi definert arbeidstakere i verdikjeden som to grupper: 1. arbeidere på trykkerier (leverandører til Gyldendal Norsk Forlag) og 2. arbeidere tilknyttet produksjon av varer ARK kjøper for videre salg. Sistnevnte gruppe er i majoritet arbeidere hos underleverandører. Begge grupper anses som arbeidstakere som arbeider for enheter (leverandører eller underleverandører) i oppstrøms verdikjede. I arbeidet med forståelsen for risiko for negativ påvirkning for nevnte arbeidere er det sett til tredjeparter som eksempelvis ITUC¹² Global Rights Index 2024 som ser på en rekke arbeidstakerrettigheter og rangerer på landsnivå.

Tabellen under oppsummerer hvilke vesentlige negative påvirkninger som er identifisert knyttet til arbeidere i verdikjeden, hvor i verdikjeden de (potensielt) inntreffer, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn.

Tabell: Vesentlige negative påvirkninger knyttet til arbeidere i verdikjeden

De identifiserte potensielle påvirkningene kan forekomme hos begge grupper av arbeidstakere i verdikjeden og anses som systemiske.

Faktisk avvik på HMS er avdekket hos en leverandør til Gyldendal Norsk Forlag, i India, av leverandøren selv. Vi ser heller ikke bort ifra at avvik på HMS forekommer hos andre leverandører og underleverandører. I henhold til ILAB¹⁵ vil følgende produkter i ARKs sortiment produsert i Kina ha risiko for barne- og/eller tvangsarbeid: leker, bomull, tekstil og elektroniske produkter. I tillegg vil produkter til husdrift, som kaffe og kakao, samt profileringsartikler av bomull, inneha en risiko.

Det er ikke identifisert vesentlige positive påvirkninger, risikoer eller muligheter relatert til arbeidstakere i verdikjeden.

I Gyldendal er det etablert retningslinjer i form av styrende dokumenter som søker å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeden.

Tabell: Policyer knyttet til arbeidere i verdikjeden

Både policy for bærekraftig forretningspraksis og retningslinjer for leverandører inneholder prinsipper for bærekraftig forretningspraksis som tar utgangspunkt i grunnleggende konvensjoner, lovgiving og standarder som: Tvangsarbeid/slavearbeid (ILO konvensjon nr. 29 og 105), Fagorganisering og kollektive forhandlinger (ILO konvensjon nr. 87, 98, 135 og 154), Barnearbeid (FNs konvensjon om barnets rettigheter, ILO konvensjon nr. 138, 182 og 79, ILO anbefaling nr. 146), Diskriminering (ILO konvensjon nr. 100 og 111 og FNs Kvinnediskrimineringskonvensjon), Brutal behandling (Menneskerettighetserklæringen/UDHR), Helse, miljø og sikkerhet (ILO konvensjon nr. 155 og anbefaling nr. 164), Lønn (ILO konvensjon nr. 131), Arbeidstid (ILO konvensjon nr. 1 og 14), Regulære ansettelser og Marginaliserte befolkningsgrupper. Prinsippene angir minimums- og ikke maksimumsstandarder. Lovgivningen på produksjonsstedet skal respekteres. Der hvor nasjonale lover og reguleringer dekker samme tema som disse retningslinjene, skal den høyeste standarden gjelde.

På oppfordring fra Gyldendal må leverandøren kunne dokumentere hvordan de selv, og eventuelt underleverandører, arbeider for å etterleve retningslinjene. Det kan gjøres ved oppfølgingssamtaler og/eller kartlegging av arbeidsforholdene på produksjonssted. Dersom Gyldendal ønsker å kartlegge underleverandører med hensyn til etterlevelse av retningslinjene, plikter leverandøren å tillate en slik kartlegging og å oppgi navn og kontaktopplysninger på disse.

Menneskehandel adresseres ikke eksplisitt i noen av retningslinjene og vil vurderes ved neste revisjon av policy for bærekraftig forretningspraksis 2025.

Gyldendal har per i dag ingen rutiner for direkte kontakt med arbeidstakere i verdikjeden om faktiske og potensielle påvirkninger på dem. Vår dialog med leverandører innenfor vareproduksjon skjer primært gjennom den respektive avtaleansvarlige i Gyldendal og leverandørens kontaktperson.

Gjenoppretting er beskrevet i rutine for aktsomhetsvurderinger og i retningslinjer for leverandører: «Der leverandøren er ansvarlig for den negative påvirkningen/skaden, er leverandøren også ansvarlig for gjenoppretting.» Oppdages det brudd på retningslinjer, eksempelvis ved besøk på produksjonssted, skal dette meldes direkte ifra til virksomhetsleder og bærekraftsansvarlig. Ved behov for gjenoppretting vil vi samarbeide med leverandør og basert på gjenopprettingens art søke hjelp fra relevante ressurser (som for eksempel NGOer med spesialkompetanse på relevant tematikk) for å sikre innspill og informasjon fra en uavhengig tredjepart. Gyldendal har per i dag ingen varslingskanal for arbeidstakere i verdikjeden.

I rapporteringsåret er det arbeidet videre med å vurdere overordnet risiko av leverandører hos virksomhetene hvor geografi for produksjon/hovedråvare og eventuell iboende risiko vurderes ved hjelp av blant annet Human Rights Risk Map og List of Goods Produced by Child Labor or Forced Labor. Hos enkelte leverandører er det innhentet revisjoner på underleverandørnivå som stikkprøver etter leverandørers egenrapportering på at disse gjennomføres. Det vil i 2025 arbeides med å systematisere arbeidet ytterligere, for blant annet å definere hvilke leverandører som skal følges opp med ytterligere egenrapportering og innhenting av mer informasjon på underleverandørnivå. I tillegg vil det for kommende periode arbeides med kunnskapsbygging for relevante medarbeidere med innkjøps- og kontraktsansvar for å sikre implementering av rutiner for aktsomhetsvurderinger. Gyldendal rapporterer for første gang i henhold til CSRD for 2024, og effektiviteten av de identifiserte tiltakene vil først bli rapportert på for 2025.

Gyldendal erkjenner at vår forretningspraksis kan ha potensiell negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Samtidig ser vi vårt potensial til å bidra til positiv utvikling i leverandørkjeden. Som beskrevet i kapittel 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1) er det forankret mål på området.

Tabell: Mål knyttet til arbeidere i verdikjeden

Gyldendal rapporterer for første gang i henhold til CSRD for 2024, og måloppnåelse innenfor Arbeidere i verdikjeden vil vi rapportere på for første gang for 2025.